Mener de norske lærlingene vrakes

– Vi er rett og slett bekymret for dem som velger å ta yrkesfag i Norge.

Det sier Marianne Røiseland, administrerende direktør hos Rørentrepenørene. Hun frykter at regjeringens mål om å få flere til å ta yrkesfag lurer de unge til arbeidsledighet i fremtiden.

– Det er tre store sykehusprosjekter i Oslo – området nå. Du må bruke lupe for å finne en lærling som har gått på norsk videregående skole, tatt yrkesfag og rørleggerlinja, sier hun.

De siste tre årene har over 20 000 mennesker mistet jobben i byggenæringen og mer enn en av fire konkurser i fjor var i samme bransje ifølge tall fra SSB.

I det offentlige deles det ut store kontrakter. Ullevål sykehus skal flyttes, og arbeidsplassene skal fordeles på nye Aker sykehus og nye Rikshospitalet.

Arbeidet med å bygge sykehusene er i gang og flere av kontraktene er i boks.

Etter det NRK får opplyst har mange av kontraktene hos nye Aker sykehus blitt gitt til leverandører som benytter seg av arbeidskraft som i sitt daglige bor i utlandet.

Blant dem er konkurransen om sanitær rørleggerarbeid, en kontrakt som ble gitt til AF-energi til i overkant av 300 millioner kroner.

De fleste lærlingene og fagarbeiderne i dette prosjektet pendler fra Øst-Europa.

Assemblin som har rundt 300 norske lærlinger og Bravida som har rundt 500 norske lærlinger lå begge mer enn 200 millioner kroner over AF-energi sitt bud.

– Konsekvensen er at vi ikke kommer til å ha jobber å tilby de som tar yrkesfag, hvis vi fortsetter på denne måten, sier Røiseland.

Frykter store norske selskaper skal gjøre det samme

De bedriftene som har mange norske lærlinger, er ikke konkurransedyktige nok til å få jobb hos sykehusbygg, mener Røiseland.

Hun frykter at utenlandsk arbeidskraft kan bli et kriterium for å vinne budene.

– Det vi ser, er en utvikling som flytter arbeidsoppgaver ut av landet. Det er ikke de som har ungene sine som spiller fotball på løkka og som er en del av samfunnet vårt som jobber på disse stedene.

Ifølge Røiseland vurderer flere og flere bedrifter å omstrukturere seg slik at den norske lærlingen blir byttet ut med den utenlandske.

– Det er allerede bedrifter som sier at hvis det er det modellen som vinner budene, så får vi gå for den. Bedrifter må tenke på hvordan de kan få lønnsomhet. De må tjene penger for å overleve. Og de strekker seg langt for å overleve.

Hun mener at bedriften som satser på den norske lærlingen og fagarbeideren taper fordi de er dyrere.

– Det er åpenbart. Når ingen av de får kontraktene, så er de ikke konkurransedyktige.

Ikke konkurrert på pris

Leder for sykehusprosjektene, Dag Bøhler i Sykehusbygg sier de forstår bekymringen til Røiseland, men mener han er bundet av EØS reglene.

– Vi som offentlig byggherre har ikke anledning til å diskriminere på norske eller utenlandske arbeidstakere.

– Men det vi gjør som er veldig viktig og som er vårt bidrag til akkurat dette temaet er at vi stiller krav til at alle entreprenører skal ha en viss andel lærlinger av sin arbeidsstokk.

Det generelle kravet er at 40 prosent av arbeidsstyrken må være faglært, og 10 prosent må være lærlinger. Sykehusbygg stiller også kriterier til lønninger og tariff.

– Men de er ikke utdannet på norske skoler?

– Det er de ikke, men det kravet kan vi heller ikke stille, sier Bøhler.

Bøhler understreker at selv om mange av de som har vunnet konkurransene på Aker benytter seg av arbeidskraft som i sitt daglige oppholder seg i utlandet, så er det ikke fordi de ansatte tjener mindre.

– I de konkurransene vi har gjennomført akkurat for disse kontraktene, så teller jo ikke timepris inn i våre vurderinger av pris. Så denne kontraktsformen vi har, favoriserer absolutt ikke de som lønner lavest.

Han sier at årsaken til at Assemblin og Bravida ligger et par hundre millioner over AF på rørleggingsarbeidet dreier seg om kostnader andre steder.

– Det er fordi de har vært høyere på de andre parameterne i priskonkurransen enn de som har vunnet. Ingenting med timelønn og ingenting med lærlinger å gjøre.