Oppdager oversett sykdom i puppene

Hvert år dør i underkant av 5.000 norske kvinner av hjertesykdommer.

– Hjertesykdommer er hovedårsaken til at kvinner dør i verden. Men de er likevel underdiagnostisert og underbehandlet sammenlignet med menn, forteller forsker Hari Trivedi.

Også i Norge har menn hatt kraftigere fall i andelen døde fra hjerte- og karsykdommer enn kvinner.

Men hva hvis vi hadde klart å oppdage tegn til disse sykdommene tidligere også hos kvinner? Bare ved å studere bilder som kvinner flest allerede tar?

Ved å bruke kunstig intelligens kunne forskerne ved Emory Universitet gå gjennom mammografibilder til mer enn 100.000 kvinner.

Bildene er egentlig tatt for å oppdage brystkreft, som rammer rundt 600 norske kvinner i året.

Ved å se etter tegn til åreforkalkning kan puppene fungere som en varsellampe for helsetilstanden til hjertet og hjernen også.

Spådde hvem som ble syke

Den kunstige intelligensen fikk i oppgave å dele inn kvinnene. Gruppene skulle være ut fra hvor stor risiko det var for at hver av dem ville få hjerte- og karsykdommer.

Bildene var tatt for så lenge siden at forskerne, men ikke maskinen visste hvordan det hadde gått med dem.

Dermed kunne Trivedi og folkene hans vurdere hvor treffsikker maskinen var.

De kvinnene som den hadde funnet bare litt eller middels åreforkalkning hos, hadde 30 og 70 prosent økt risiko for å få alvorlige hjerteproblem senere.

De som var plassert i gruppa der faresignalene var størst, hadde 100–200 prosent økt risiko for å være døde eller ha hatt en alvorlig hendelse.

Maskinen var altså god til å forutsi hvem som var i risikosonen for å bli syke.

– For kvinner betyr dette at en mammografi du allerede tar, også kan gi viktig informasjon om hjertehelsen, sier Trivedi.

For helsevesenet er det en praktisk måte å finne de kvinnene som blir oversett, legger han til.

– Jeg synes dette er veldig spennende, sier Solveig Sand-Hanssen Hofvind, leder for mammografiprogrammet i Norge.

Å screene hjertesykdommer i samme seanse som mammografi er en svært spennende tilnærming, som setter kvinnehelse i et nytt perspektiv ifølge Hofvind.

Gjelder også yngre

– Det som jeg synes er verdt å merke seg, er at dette faktisk fungerer for unge kvinner under 50, sier Michael Riegler.

Riegler jobber med KI og helse ved det statlige forskningsinstituttet Simula i Oslo. Han sier vanlige måter å beregne hjerterisiko er dårlige til å fange opp de yngre kvinnene.

Dette er første gang man har oppdaget at selv bare små tegn til åreforkalkning i brystene hos yngre kvinner, øker risikoen for hjertesykdom.

Men Riegler advarer om at det kan komme til å ta mange år før teknologien er klar for det norske mammografiprogrammet. Om i det hele tatt. Men temaet er i vinden. Solveig Sand-Hanssen Hofvind har nettopp vært på en konferanse der dette var blant temaene.

– Det har skjedd betydelige forbedringer i KI-modellene den siste tiden, sier hun.

Hofvind etterlyser flere studier som bekrefter de gode resultatene før det kan tas i bruk i Norge. Hun er også tydelig på de praktiske problemstillingene som oppstår.

– Fastleger og kommunehelsetjeneste må involveres slik at de kan følge opp kvinner med positive funn. Å få dette inn i mammografiprogrammets systemer er absolutt mulig, men ikke med dagens IKT-systemer, som er gamle og utdaterte, sier Hofvind.

– Hvem får beskjed? Hva skal pasienten gjøre med informasjonen? Det trengs hele kliniske rutiner rundt dette, og det er minst like vanskelig som selve KI-biten, sier Michael Riegler.

– Kult og elegant

– Det som er kult her er egentlig ikke selve hjerte-funnet isolert sett, sier Riegler.

Han nevner EKG-målinger gjort av hjertet, retinabilder fra øyeundersøkelser og røntgenbilder tatt hos tannlegen. De inneholder mye mer informasjon enn det man kom for å undersøke.

Å utnytte bilder som allerede er tatt uten ekstra kostnad, stråling eller ubehag for pasientene er det viktige her, ifølge ham.

– Det er elegant, og det er der KI virkelig kan gjøre en forskjell i helsetjenesten, sier Riegler.