Opinion: Rike kjøper seg bedre biologi

Det har lenge vært kjent at de rikeste har bedre tannhelse, lever lenger, sover bedre – og til og med har større sjanse for å få barn.

Men nå er også en ny trend i ferd med å utvikle seg: nemlig at de rikeste betaler seg til bedre biologi. 

Det kommer fram i Opinions nye trendrapport.

– Det jeg kaller «biologisk kapital» kan få ganske mye oppmerksomhet framover, sier Henrik Ferdinand Hanssen i Opinion.

KLASSESKILLE: Henrik Ferdinand Hanssen ved Opinion mener vi har fått et nytt klasseskille: biologisk kapital. Foto: Hannah Oseid

Kjøper seg bedre biologi 

Opinions undersøkelse «Consumer Stories» viser store forskjeller mellom Norges rikeste og resten av befolkningen i bruken av ny teknologi for å optimalisere egen helse.

Husholdninger med en samlet bruttoinntekt på over to millioner kroner tar i langt større grad i bruk ny teknologi og digitale verktøy for å forbedre søvn og trening. 

De benytter også i større grad nye metoder og behandlinger for å oppnå raske resultater i kropp, helse og utseende.

– Det vi ser i undersøkelsen, er et stort gap mellom dem med god råd og dem med dårlig råd. Konsekvensen er at klasseskillet i folks helse trolig vil øke, fordi de med god råd bokstavelig talt kan kjøpe seg en bedre biologi, sier Hanssen.

Slankesprøyter og hormoner

Slankesprøyter er noe av det de rikeste i større grad oppgir å ta i bruk enn resten av befolkningen, ifølge Opinion.

Også hormonbehandling – som testosteron og veksthormoner – er vanligere i denne gruppen.

TESTOSTERON: De rikeste tar også i større grad i bruk hormonbehandling, som å bruke testosteron for å bli sterkere. Foto: Alf Simensen / TV 2

Hanssen sier at de rikeste også i større grad ser ut til å ta i bruk enkelte behandlinger som ikke er lovlige i Norge, som NAD.

– Alt som er lite tilgjengelig i Norge, er nærliggende at treffer skjevt fordi man må reise til utlandet, sier Hanssen.

Men Opinion ser ikke forskjell på kosmetiske behandlinger, som Botox og fillers. 

– Ambisjoner om å leve evig

– De siste 20–30 åra har eliten blitt veldig helsefokusert.

Det sier Emil Øversveen. Han er postdoktor i sosiologi ved NTNU, og han har jobbet mye med sosiale forskjeller i helse.

– Mange rike har ambisjoner om å leve evig, omtrent.

IKKE HELT NYTT: – Eliten er sunnere og friskere. Det vet vi at de er, sier postdoktor Emil Øversveen. Foto: Privat

Mens folk flest først og fremst er opptatt av å bli friske når de blir syke, ser det ut til at de rikeste i større grad jobber for å optimalisere helsen allerede før sykdom oppstår.

Og han har en mulig forklaring:

– Når man skal forbedre helsa si, så er jo det et langsiktig prosjekt. Det får ikke resultater i morgen eller her og nå. 

– Men å gjøre ting som er dårlig for helsa, kan ofte gi en kortsiktig glede, som å røyke eller spise noe usunt, sier Øversveen.

Opplever man at man har en dårlig jobb, lite lønn, ingen framtidsutsikter og lite å glede seg til, svekkes viljen til å gjøre langsiktige investeringer i helse, forklarer han.

– Jo mer du føler at livet er verdt, jo mer vil du investere i å forlenge det livet.

ULIKHET: Nye medisinske og digitale muligheter gjør at det blir større rom for ressurssterke grupper kan forbedre helsa. Foto: Håvard Sjursen / TV 2

Men at rikere får bedre helse enn andre, har en uheldig bakside.

– Kan bli enda mer

Helseulikhetene i Norge har vært i økning. 

Nye medisinske og digitale muligheter kan forsterke dette ytterligere, fordi de gir ressurssterke grupper større rom til å forbedre helsa ytterligere.

Et resultat av dette er at man kan se tydeligere fysiske forskjeller på folks kropp, sier Øversveen.

Men større forskjeller i folks helse vil gi utslag på langt mer enn det, forklarer han.

Har man dårlig helse, er det ofte vanskeligere å få en god jobb eller delta i samfunnet.

Samtidig får ressurssterke mer makt, fordi de har bedre kapasitet til å vinne fram og realisere sine interesser.

Dette kan gjøre at flere kjenner på urettferdighet og håpløshet – noe som igjen påvirker helsa negativt.

– Enten man kaller det biologisk kapital eller helsekapital eller hva man vil, så er det dette som er situasjonen nå.

– Det kan være at det blir enda tydeligere i årene som kommer. Det er økende ulikhet på verdensbasis, og da vil også helseulikhetene øke i forlengelsen av det, sier Øversveen.