«Oops, I did it again…» Hvorfor blir ikke NRK konfrontert av journalister?

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen NRK møtte nylig pressen for å redegjøre for avpubliseringen av «Team Ingebrigtsen». Foto: Siri Øverland Eriksen

Ingen andre mediehus blir like ofte felt for brudd på Vær varsom-plakaten.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Oops, I did it again ...»

Dette er tittelen på en poplåt fra 2000-tallet, men det kunne like gjerne vært den oppsummerende beskrivelsen av NRKs etiske overtramp det siste tiåret.

Mange tror kanskje at det er de mer tabloide mediehusene som oftest tråkker over den streken som pressens eget regelverk har satt. Sånne som VG eller Dagbladet. Sånne som jakter på oppmerksomhet og lever av klikk og abonnementer og annonser. Men det er helt feil.

Det er NRK som topper listen når statistikken fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) offentliggjøres. Ingen andre mediehus blir like ofte felt for brudd på Vær varsom-plakaten. NRK lå på topp i 2015. Og i 2016. Og i 2019. I 2017 og 2020 lå de på annenplass. I 2021 ble de kun slått av Document.no. I 2022 lå NRK igjen øverst, og det gjorde de også i 2023.

Svake rutiner

Ja, det er sant, NRK har mange redaksjoner og mange publiseringer å holde styr på. Men vi snakker om et mediehus som får drøyt 6 milliarder statlige kroner rett inn på konto hvert år, og som har fått et særlig mandat fra Stortinget: sikre at hele det norske folk har tilgang på solid og gjennomarbeidet journalistikk.

Akkurat hvilke etiske synder NRK begår, varierer. Det som derimot er konstant, er ledelsens reaksjoner.

«Vi må bli enda mer presise i håndverket», sa etikkredaktør Per Arne Kalbakk til Medier 24 da han ble konfrontert med den lite attraktive førsteplassen i 2016.

«Det vi jobber med, er å unngå overtramp som skjer fordi vi ikke har gjort det grunnleggende håndverket godt nok», sa Kalbakk til Journalisten i 2019.
«Det må vi bare ta lærdom av», sa Kalbakk til NRK i 2023.

Men det er ikke så mye som tyder på at NRK tar lærdom eller gjør det grunnleggende håndverket bedre. Det lukter heller av svake rutiner, vilkårlige avgjørelser og usikkerhet. Da NRK i februar ble felt for dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt», svarte etikkredaktøren omtrent det samme om igjen: «Når PFU oppfatter det slik, er det bare noe vi tar med oss videre.»

Og nå er det altså dokumentarserien «Team Ingebrigtsen» det handler om. NRK har nettopp valgt å avpublisere alt fordi mange i familien opplever serien som en stor belastning.

Også «Ingen elsker Bamsegutt» ble avpublisert, blant annet av hensyn til et barn. I 2019 avpubliserte NRK en sketsj med sterkt antisemittisk innhold. Det samme skjedde to år senere. Da var det tre episoder av humorprogrammet «Helt Ramm» som ble fjernet.

Om det var riktig eller feil å avpublisere, er ikke det mest vesentlige. Det mest vesentlige er at NRK ikke gjør gode nok vurderinger på forhånd. De greier ikke å overskue helheten og konsekvensene av de sakene de lager. Det er først når omverdenen reagerer at NRK reagerer.

Vanskelig å fatte

For fem år siden presenterte NRK et foreldrepar med en fireåring på Dagsrevyen. Alle med fullt navn og bilde, og det ble også laget en større nettsak. Barnet har en alvorlig fysisk sykdom, og foreldrene fortalte at de ikke ville satt ungen til verden dersom de hadde fått tatt nødvendige tester på forhånd.

Det er vanskelig å fatte at det går an å forsvare at en navngitt fireåring skal fungere som case i en sak om hvilke liv som er verdt å leve. Men det var nettopp det NRK gjorde.

Jeg kritiserte bruken av barnet i et innlegg i Aftenposten. NRK argumenterte imot. Først da de ble grundig felt i PFU, tok NRK grep. De fjernet ungens navn.

Men bildene av den intetanende fireåringen fungerer fortsatt som reportasjens blikkfang.

Tenk hvis hun en dag tar kontakt og klager. Hvis hun sier at hun opplever reportasjen som en belastning. At hun var et lite barn som ikke kunne verge seg. Hva skal NRK gjøre da? Si at de jobber for å bli bedre? At de beklager den belastningen hun er blitt utsatt for? Avpublisere igjen?

Hvorfor slipper de unna?

Det er mye som er rart, men det aller rareste er likevel at andre mediehus ikke gjør knallhard journalistikk på NRKs etiske kompetanse. Kritikken etter «Bamsegutt» er et unntak, men det burde ha vært mye mer.

Det står spesifikt i Vær varsom-plakaten at pressen ikke bare bør, men faktisk er forpliktet til å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. I virkeligheten skjer det svært sjelden.

Journalister stiller gjerne politikere og næringslivstopper til veggs når disse har tabbet seg ut, men andre pressefolk er det verre med. I beste fall blir det tema på en lukket mediekonferanse.

Men hvis pressens oppgave er å beskytte grupper og enkeltmennesker mot overgrep, hvorfor skal da NRK slippe unna?