Omkamp om Karasjok: Bygdelagene vil eie kommunen

Striden som allerede har kostet 49 millioner kroner i advokatutgifter, skal på ny behandles i retten. I oktober er det satt av fire uker i Utmarksdomstolen.

Opprinnelig krevde innbyggerne eiendomsretten til et område på 5361 kvadratkilometer. Det er nesten like mye som hele Akershus fylke.

Lokalbefolkningen vil bestemme over naturressursene og beholde inntektene lokalt.

Kartene som er lagt frem for domstolen før neste runde, tyder på at kravene fortsatt omfatter nesten hele Karasjok.

– Arealene er ikke regnet opp helt i detalj. Det pågår et arbeid med å kartlegge hvor grensene for de ulike ressursområdene skal være, sier advokat Caroline Lund.

Hun representerer de samme gruppene som tapte i Høyesterett.

Åpnet for lokale krav

Når de kan prøve seg med nye krav, skyldes det at Høyesterett tok stilling til et helt bestemt spørsmål:

Om alle i Karasjok eier hele kommunen sammen.

(Eventuelt at samene i kommunen eier grunnen.)

Svaret på det store spørsmålet var altså nei. Bruken av området har nemlig ikke fulgt kommunegrensene.

– Ulike brukere og bruksgrupper har brukt forskjellige deler av det store tvisteområdet, fastslo høyesterettsdommer Ingvald Falch, som fikk flertallet med seg.

Men fortsatt kunne det tenkes at bygdelag, familier eller andre i Karasjok har fått eiendomsrett til områdene de har brukt som sine egne gjennom generasjoner, understreket Høyesterett.

• Du kan lese mer om dommen fra Høyesterett i denne artikkelen.

Det er en lang rekke slike eiendomskrav som skal for retten i oktober.

FeFo: Ikke grunnlag

I dag er det Finnmarkseiendommen (FeFo) som står som grunneier av nesten hele Finnmark, Karasjok inkludert.

FeFos advokat Frode A. Innjord sier at det ikke er kommet så mange detaljer om hva saksøkerne bygger kravene sine på.

– Basert på de opplysningene som foreligger, kan vi ikke se at det er grunnlag for eiendomsrett til noen av disse bygdelagene eller reindriftssidaene, sier Innjord.

– Men vi er jo alltid åpne for at bevisførselen kan vise noe annet.

Caroline Lund sier de forholder seg til at Høyesterett ikke ville utelukke at grendelagene hadde eiendomsrett.

– Spørsmålet om intensiteten i bruk er så omfattende at det blir en eiendomsrett, vil være avgjørende nå i neste runde, sier Lund.

Frode Innjord mener lokalbefolkningen bare har utnyttet en vanlig bruksrett i allmenningen. For å opparbeide eiendomsrett, må man ifølge Innjord ha gjort langt mer enn å bare bruke naturressursene.

Man må også ha opptrådt som eier og bestemt over området.

– Her er det på det rene at alle rettslige disposisjoner som forutsatte eiendomsrett, altså utvisning og salg, bortfeste av grunn og andre rettigheter, det ble utøvd av staten, sier Innjord.

– Samlet sett er det vanskelig å hevde at de ulike bygdelagene utøvde en eksklusiv rådighet over områdene som kan ses som utslag av eiendomsrett.

Nye millioner vil rulle

For å finne ut av dette, må Utmarksdomstolen se på hvem som har brukt og bestemt over nærmest hver eneste multemyr og fiskevann i kommunen. Det er et svært omfattende arbeid.

Caroline Lund mener mye er utredet allerede.

– Historikere og andre har sett på bruken i de ulike områdene. Det vil vi selvfølgelig bygge videre på. Men det er klart at det er behov for å gå mer konkret i verks for de enkelte ressursområdene, som vi kaller det, sier Lund til NRK.

Hun vil ikke antyde noe om hvor mange millioner som vil rulle i denne runden, etter at saken altså har kostet 49 millioner så langt. Halvparten av dette gikk til behandlingen i Utmarksdomstolen, halvparten til saken i Høyesterett.

Frode Innjord er mer åpen om at avklaringen har sin pris. Tidligere har de sett på hele Karasjok generelt, påpeker han.

– Nå må man dykke ned i detaljene i hvert enkelt delområde. Det gjør jo at det er et godt stykke arbeid som skal gjøres i denne delen av saken, som ikke var nødvendig i runde én, sier Innjord.

– Så jeg tviler på om det blir noen mindre kostnader i denne runden enn i forrige, kanskje snarere tvert imot.

Advokaten peker på at det er satt av fire uker til behandlingen i Utmarksdomstolen, mot tre uker forrige gang.

Innbyggerne i Karasjok betaler ikke en krone selv. De har lovfestet rett til å få advokatutgiftene dekket av staten.

– Uproblematisk å dele opp

En gruppe reindriftsutøvere har stilt seg på grunneier FeFos side i striden, fordi de mener det er en ulempe med flere små grunneiere i Finnmark.

Advokat Caroline Lund mener det ikke er noen grunn til å frykte at de lokale får anerkjent sitt rettmessige eierskap.

– I Sør-Norge har man aldri hatt problem med at Statskog eier noen områder, og at bygdelag eier andre områder, eller at det er privat eiendomsrett. Tilsvarende vil det nå bli i dette området, sier Lund.

Hun mener at det ikke er noe motsetningsforhold mellom reindriftsutøvere og lokalbefolkningen, og at reindriftens rettigheter uansett er godt sikret gjennom loven.

– Mister rettigheter

Frode Innjord peker på at folk fra andre steder i Karasjok eller Finnmark vil miste sine rettigheter der det eventuelt blir en lokal eiendomsrett.

Disse rettighetene er nå sikret i Finnmarksloven, men loven gjelder bare der FeFo eier grunnen.

– Så det ser vi for oss at kan bli en litt utfordrende situasjon, men det vil jo bare være konsekvensen av det domstolene mener er de riktige rettighetsforholdene, sier Innjord.

Han ser ikke bort fra at saken også denne gang havner i Høyesterett for endelig avgjørelse.

PS: Karasjok-saken har voldt hodebry og splittet jurister og eksperter i flere omganger. Før saken kom til Høyesterett, hadde lokalbefolkningen vunnet i to runder. Både Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen avgjorde saken i deres favør. Men begge var splittet, med et knappest mulig flertall – akkurat som i Høyesterett.