Om partiet FOR og fredskultur

I Debatten på NRK fikk lederen for Stortingets utenrikskomite fritt kaste ut spydigheter og karakteristikker av to FOR-representanter uten at programlederen grep inn. I etterkant ble NRK kritisert fordi partiet i det hele tatt fikk slippe til. Senere trakk listetoppen for FOR i Akershus seg pga. personhets. Fædrelandsvennen har advart mot FOR på lederplass. Lederen for Forsvarsforeningen i Kristiansand kaller FOR-medlemmer for kommunister og sammenligner med Pol Pot.

Er vi tilfreds med et slikt debattklima?

Hva er så provoserende med at folk med ulik bakgrunn og politisk ståsted engasjerer seg i arbeid for å fremme fred og rettferdighet? Hvis man er så sikker i sin sak, burde et lite parti som FOR ikke bety noe som helst. Er man redd for at den rådende fortellingen om behovet for opprustning og krigsforberedelser skal slå sprekker? Det som virkelig er skremmende er at det ikke er rom for alternative synspunkter. Når alle må gå i takt, er det fare på ferde.

Hvis man ønsker fred, må man forsøke dialog, diplomati, tillitsskapende arbeid, nedrustning – kort sagt: bygge fredskultur. Ikke ruste opp på grunnlag av tvilsomme fortellinger om trusler og potensielle fiender. Det er det motsatte: krigskultur.

FOR vil ha fredsforhandlinger i Ukraina, og tvinge Israel til å slutte med drap, utsulting og ødeleggelser i Gaza – med boikott og økonomiske sanksjoner. FOR vil styrke FN som fredsbevarende institusjon, og fremme fredskultur, diplomati og humanitær bistand.

Mirjana Spoljaric, president i internasjonale Røde Kors, ble intervjuet i BBC sist uke. Om Gaza sa hun: – Vi kan ikke fortsette å se på det som skjer. Det overgår alle moralske, humane og legale standarder. Det burde virkelig sjokkere vår kollektive bevissthet. Det kommer til å forfølge oss, og gjøre verden til et mer ulykkelig sted.

Det er sterke ord. Vestens manglende sanksjoner mot Israel er en moralsk fallitt-erklæring.

Den siste uken har vist oss en israelsk krigsmaskin rustet til tennene med hyperavansert krigsteknologi, som kombinert med høylytte og retoriske fortellinger om Iran som en trussel og fiende har ført til uhyrlige angrep, likvidering av iranske toppledere og blodig krig mellom landene.

Dette skjedde mens diplomatiske forhandlinger pågikk mellom Iran og USA. Krigshaukene i Israel peker nese til resten av verden, og ønsker å dra USA inn i en storkrig i Midtøsten. For oss som tenker litt annerledes om veien til fred, er partiet og bevegelsen FOR en trøst i et helsvart verdensbilde dominert av maktsyke krigerske menn med Netanjau i spissen. Mens statsledere i Vesten som forventet, men skuffende nok, er bekymret uten å gripe inn med virksomme midler.

I vår landsdel hvor kristenddommen står så sterkt, er det kanskje relevant å minne om at Jesus var en opposisjonell blant jøder, og fremmet et budskap om nestekjærlighet. «Gjør mot andre som du vil de skal gjøre med deg» (Matteus 7:12). Og nestekjærligheten skulle favne vidt – også din fiende. Dette enkle budskapet ble kanskje forkynt i pinsehelgen. Det er mulig å trekke en linje fra nestekjærlighet til «fredskultur», som handler om dialog, diplomati, respekt for menneskerettighetene, toleranse og solidaritet. Hva ville Jesus sagt i dag?