Om jeg skal føde flere barn, er det noen ting som må på plass først

Alle tegninger: Tori Lind Kjellstad

Her er tre ønsker.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen har for første gang i historien samlet et fødselsutvalg som ønsker å finne ut hvorfor vi som bor i Norge, får færre barn enn vi ønsker oss og hva det offentlige kan gjøre for å legge til rette for at foreldre kan få de barna som de ønsker seg.

Om jeg nå kan komme med ønsker, er det flere ting som må på plass før jeg kunne vurdert å presse ut en baby nummer to.

1: En lønnsøkning

Det å føde barn er ikke noe jeg anbefaler. Det gjør dritvondt, og jeg synes helt ærlig at regjeringen kunne ha betalt meg bedre i denne lavtlønnede jobben.

En jobb som krever årevis med hardt arbeid og lite søvn. Jobben inneholder ingen matpauser eller dobesøk i fred, og det finnes få eller ingen engasjerte kolleger på arbeidsplassen.

Om man regner barnetrygden ganget med antall timer man er på jobb i året, sitter man igjen med den nette summen av 0 kroner og 42 øre i timen. Selv om jeg i tillegg må jobbe på natten, så er det bare å glemme noe nattillegg.

Rettferdig? Jeg tror ikke det. Her er det bare å kontakte Arbeidstilsynet sporenstreks.

2: Gratis mommy makeover

Plastisk kirurgi er ikke noe jeg fronter, men da jeg solte meg på verandaen og måtte skrape den ene puppen min opp fra armhulen, endret det noe i meg. Etter mange års amming var de blitt til to slappe filler som nok ikke selv visste hvor de skulle ta veien.

Dette, på lik linje med å måtte løfte opp sitt eget mageskinn for å kunne bruke toalettet, byr meg litt imot.

Det hadde jo også vært fint å kunne få ting i vater slik at en partner ikke løper i motsatt retning når det er på tide å lage flere barn.

3. En husmorferie

La oss være ærlige, en ferie med barn er ikke en ferie. Du passer barna dine et annet sted enn hjemme, og når du kommer hjem, er du blakkere enn noen gang og enda mer sliten enn før ferien startet.

I fjor var jeg på min først «all inclusive» hotellferie med barn. På dette hotellet var det samlet mange slitne foreldre og deres barn.

De spilte de samme sangene på repeat i to uker, og på kveldene var det voksne folk på scenen som var kledd ut som ulike Disney-karakterer.

På den andre siden av hotellet fantes det et ulovlig område hvor barn ikke hadde adgang. Disse voksne nøt helt klart sitt beste liv, og om regjeringen kan sende meg på en slik ferie, så kan forhandlingene starte.