Om ikke annet kan samtykkeloven føre til bedre kjønnsbalanse på tiltalebenken

Om ikke annet kan lovendringen føre til bedre kjønnsbalanse på tiltalebenken, skriver Andreas C. Halse. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Mange blir nok skuffet når det viser seg at heller ikke dette samfunnsproblemet fant sin løsning i straffeloven.

Tre advokater skriver i Aftenposten at den nye samtykkeloven er «lett å forstå». Det vil de få rikelig anledning til å demonstrere – i retten.

Ikke alle synes loven er like enkel. Jusprofessor Jørn Jacobsen peker på at lovendringen i stor grad hviler på forarbeider og kontekstavhengige vurderinger.

Det gir lite rettslig klarhet. Forsvarer og strafferettsekspert Mette Yvonne Larsen advarer mot en utflytende bevisvurdering på et område med svært alvorlige konsekvenser. Den foreslåtte bestemmelsen i straffelovens paragraf 291 første ledd vil, etter sin ordlyd, kunne gjøre svært mange til overgripere.

Mye er uklart

Etter ordlyden blir det straffbart å ha seksuell omgang med noen som hverken i ord eller handling har samtykket. Seksuell omgang omfatter blant annet samleie, oralsex og masturbasjon. Det omfatter altså ikke bare voldtekt i snever forstand.

I lovproposisjonen tas viktige forbehold. Det samme gjør Stortingets justiskomité i sine merknader. Eksempelvis slås det fast at det ikke er voldtekt hvis en av partene sovner underveis. Men for å vite hva som faktisk gjelder, må man lese både lovteksten, forarbeidene og komitémerknadene nøye, og fortsatt er mye uklart.

Med andre ord: Vi vet ikke ennå hvor grensene går. Dette må domstolene avklare i ettertid.

• Hva ligger for eksempel i at det må finnes «konkrete holdepunkter» for å tolke passivitet som samtykke?
• Hvordan vil en rettslig norm for samtykkende kroppsspråk og lyder se ut?
• Hvor går egentlig grensen mellom lovlig, utprøvende berøring og straffbar seksuell omgang i form av masturbasjon?

Kan føre til bedre kjønnsbalanse på tiltalebenken

La oss være konkrete: En kvinne som tar noen utprøvende grep – bokstavelig talt for å se an ståa – kan etter lovendringen risikere å bli definert som voldtektskvinne. Med mindre ereksjonen da skal tolkes som samtykkende handling.

Om ikke annet kan lovendringen i så fall føre til bedre kjønnsbalanse på tiltalebenken, dersom den skal tas på alvor. I virkeligheten blir nok mange skuffet når det viser seg at heller ikke dette samfunnsproblemet fant sin løsning i straffeloven.