Oljefondet må beskyttes

Skal vi overlevere OljefondetOljefondetOljefondet, også kjent som Statens pensjonsfond utland, er Norges statlige investeringsfond som forvalter inntektene fra olje- og gassvirksomheten. i god stand til fremtidige generasjoner? Skal vi beskytte fondet mot å bli utsatt for politisk press som kan undergrave den økonomiske tryggheten vi har, den som gjør det mulig å ha en velferdsstat mange andre misunner oss?

Torsdag formiddag redegjorde finansminister Jens Stoltenberg for Stortinget om behovet for å endre Oljefondets etiske retningslinjeretiske retningslinjer Etiske retningslinjer er regler og prinsipper som skal sikre at investeringer og handlinger er i tråd med moralske og etiske standarder.. Det høres tørt og kjedelig ut. Men det er kanskje den viktigste saken våre folkevalgte diskuterer gjennom denne nye stortingsperioden.

Hvordan ser verden oss?

Stoltenberg vil myke opp dagens regelverk, slik at færre selskaper kan utelukkes fra fondet. Samtidig som regelverket kanskje kan skjerpes på andre områder. Skjer det ikke endringer, frykter han at Oljefondet kan tape store penger. I tillegg risikerer fondet å bli del av et storpolitisk maktspill, som fremtidens nordmenn kan komme til å tape.

Denne saken handler ikke bare om hvordan vi som nordmenn ser og opplever Oljefondet. Det handler ikke engang mest om hvordan vi ser det.

Finansminister Jens Stoltenberg var torsdag formiddag i Stortinget, han ønsker å myke opp det etiske regelverket for Oljefondet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Nei, dette handler om hvordan resten av verden ser fondet vårt. Om vårt oljefond blir opplevd som et utenrikspolitisk verktøy i hendene på skiftende regjeringer her hjemme. Eller om det blir sett som et rent finansielt instrument, et fond som opererer uavhengig av politiske trender.

Sammensatt

Saken vekker ekstra interesse på grunn av den intense debatten om fondets investeringer i selskaper som på ulike vis er involvert i Israels krigføring i Gaza, eller i Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden.

Men det er ikke dette som er hovedgrunnen til at det har oppstått et behov for nye regler. Det er langt mer sammensatt. Den internasjonale rettsordenen er under press. Det er handelskrig og nye tollbarrierer. Økonomien blir stadig mer innvevd i maktkamper mellom stormakter.

Produksjonen av varer og tjenester foregår ofte i nesten uoversiktelige lange og kompliserte ledd. Det kan være hundrevis, kanskje mer enn tusen underleverandører - for eksempel for å bygge et kampfly. Ofte er det både militære og sivile leverandører, som i våpenproduksjon. Blant dem finner vi mange av de største teknologiselskapene.

Duppeditter. Stort og smått

I dag ligger noen av disse selskapene inne til vurdering i EtikkrådetEtikkrådetEtikkrådet er et uavhengig organ som gir råd om etiske spørsmål knyttet til Oljefondets investeringer.. Resultatet kan bli at Oljefondet må trekke seg ut av noen av dem. For eksempel dersom de er involvert i ulike ledd i produksjonen av blant annet atomvåpen. Eller våpen og annet som bidrar i sammenhenger der det forekommer brudd på folkerettenfolkerettenFolkeretten er et sett av regler og prinsipper som regulerer forholdet mellom stater og andre internasjonale aktører..

Det kan være langt ute i produksjonsrekken, for eksempel med skytjenester, eller ulike digitale og teknologiske duppeditter. Stort eller smått.

Norske F-35 kampfly har komponenter fra et utall leverandører, både sivile og militære. Foto: Sigurd Tonning-Olsen / Forsvaret / Forsvaret

Det er egentlig underlig. Vi kjøper våpen fra de samme produsentene som regelverket sier at Oljefondet ikke kan investere i. Og vi er del av NATOs atomvåpenstrategiNATOs atomvåpenstrategi NATOs atomvåpenstrategi refererer til alliansens politikk og planer for bruk og avskrekking med atomvåpen., samtidig som det etiske regelverket hindrer fondet vårt å investere i selskaper som på noen måte bidrar til produksjon av slike våpen.

Sparepengene

De syv største teknologiselskapene i verden utgjør16 prosent av hele Oljefondet vårt. Det er mye. Dersom disse må trekkes ut, er Stoltenbergs budskap at da har vi ikke lenger et globalt indeksfondindeksfondEt indeksfond er en type investeringsfond som har som mål å følge utviklingen til en bestemt børsindeks, for å spre risiko og oppnå avkastning.. Altså et fond som er investert ganske nøytralt, for å fordele risiko, og beskytte seg mest mulig mot svingninger. Og ikke minst - for å tjene mest mulig penger med minst mulig risiko.

En mye større variant av de globale indeksfondene mange nordmenn har sparepengene sine i, med andre ord.

Alle er enige om at vi skal ha etiske retningslinjer for fondet vårt. Spørsmålet er hvordan regelverket kan sikre både en etisk forsvarlig forvaltning, og samtidig sikre inntekter til fremtidige generasjoner. Det er en vanskelig balansegang, full av dilemmaer.

Tjent med bred enighet

Målet må være at også morgendagens politikere kan ha inntekter fra fondet. Kjernen i politikken er nettopp hvordan staten skal fordele sine inntekter. Det er pengene fra Oljefondet det bør være politisk strid om, også i fremtiden. Om pengene fra fondet skal brukes på gratis tannhelse eller på skattekutt. Ikke hvordan fondet investerer.

Alle, både politikerne og folket, landet vårt, er tjent med at det er bred enighet om noen grunnleggende prinsipper for forvaltningen av Oljefondet. Disse prinsippene må være satt av politikerne, med bredest mulig enighet, slik at de ligger fast, uavhengig av hvem som styrer landet.

Bruke fondet politisk

Men regelverket må håndheves av uavhengige organer, utenfor politikken. Som dagens etikkråd. Slik at verden der ute forstår at fondet ikke brukes som et utenrikspolitisk verktøyutenrikspolitisk verktøy Et utenrikspolitisk verktøy er en metode eller et middel som brukes av en stat for å oppnå sine mål i internasjonale relasjoner.. Fordi det er regjeringen som fører utenrikspolitikken - ikke Oljefondet.

Det er mange som vil ha interesse av å bruke Oljefondet politisk. Både her hjemme, og ute i verden. Det kan skade fondet. Og dermed frata fremtidige generasjoner den økonomiske tryggheten vi har som nasjon. En trygghet knapt noen andre solide demokratier i verden har akkurat nå.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.