Oljefondet kan investere i selskaper som er i okkuperte områder

Oljefondet høster kritikk for sine investeringer i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger. Etikkrådet mener det er i tråd med mandatet.

Oljefondet har milliardinvesteringer i selskap med virksomhet på den okkuperte Vestbredden. Foto: AP / NTB

I Etikkrådets årsmelding for 2024 er et helt kapittel viet til «Konflikten på Vestbredden og i Gaza».

Rådet redegjør der for hvorfor de i svært få tilfeller anbefaler oljefondet å trekke seg ut av selskaper som kan knyttes til Israels ulovlige okkupasjon.

I Finansdepartementets mandat slås det fast at oljefondet ikke kan investere i selskaper «som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».

Selskaper kan også utelukkes dersom det «er en uakseptabel risiko for» at de medvirker til «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene» eller «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner», heter det videre.

Angrepsvåpen

Etikkrådet tolker dette som at utelukkelse kun er aktuelt dersom våpensalget er «pågående eller nylig» og skiller også mellom typiske forsvarsvåpen, som luftvernsystemer, og angrepsvåpen «som særlig kan ramme sivile».

Kriteriet for utestengelse vil også bare gjøre seg gjeldende ved direkte salg fra selskaper til stater og «vil i utgangspunktet ikke gjelde for våpen som overføres mellom stater», heter det.

– Retningslinjene tilsier med andre ord ikke utelukkelse av selskaper som selger enhver form for våpen eller militært materiell til en stat, selv om denne staten bruker enkelte våpentyper i strid med folkerettens regler for stridigheter, heter det i årsmeldingen.

Etikkrådet opplyser at de i fjor vurderte 14 nylige våpenleveranser til Israel. De av selskapene som solgte våpentyper som særlig kan ramme sivile, viste seg ifølge rådet alt å være utelukket.