Odd Erik Haakonsen (74) bor i Oslo og har hatt hytte i Sørskogen ved Mølen i Larvik i drøye 40 år.
Han er en del av en liten gruppe som i tre år har kjempet mot ny hytteutbygging i området.
Mølen er fredet både på grunn av kulturhistoriske monumenter og fuglelivet.
Odd Erik Haakonsen har sammen med Ottar Haugen og Esben Leifsen kjempet mot hyttebebyggelse i Sørskogen.
Foto: Christine Ringdahl Karlsen / NRK
Odd Erik Haakonsen har sammen med Ottar Haugen og Esben Leifsen kjempet mot hyttebebyggelse i Sørskogen.
Foto: Christine Ringdahl Karlsen / NRK
Nå har Statsforvalteren erkjent at de – og kommunen – har gjort feil i saken Haakonsen har engasjert seg i. De har opphevet to vedtak som godkjente hytteutbygging på området.
Samtidig har de innført endringer i rutinene som får konsekvenser for en rekke kommuner.
– Det er en formidabel seier. Jeg ble veldig glad og lettet, sier Haakonsen.
Dette er området som har vært aktuelt for bygging av 6 nye hytter.
Foto: Østlands-PostenHan har vært opptatt av å bevare området ved hytta som en grønn lunge. Han mener å fjerne trærne ville vært svært skadelig for fuglelivet i området.
Flere detaljer om hyttesaken og vedtakene kan du lese nederst.
Ønsker økt fokus
Statsforvalteren har nå sendt en veiledning til samtlige kommuner i Vestfold og Telemark der de går gjennom tolkning av naturmangfoldloven.
Østlands-Posten omtalte saken først.
Statsforvalteren skriver i veiledningen:
– Det er en formidabel ringvirkning, sier Haakonsen.
Han ser endringene i sammenheng med tematikken i saken «Norge i hvitt, grått og blått» og TV-serien «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen på NRK.
– Dette er i tidsånden, og det er sånn sett ikke overraskende, kommenterer 74-åringen.
Endrer etter kritikk
Endringene kommer etter kritikk fra Sivilombudet mot både kommunens behandling av hyttesaken og mot Statsforvalterens klagebehandling.
– Det tar vi på største alvor. Vi har skjerpet våre rutiner, sier assisterende direktør ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Mette Biering.
Mette Biering
Assisterende direktør ved Statsforvalteren Vestfold og Telemark
Hun bekrefter at kritikken er grunnen til at de nå også sender ut veiledning.
– På den bakgrunnen har vi også sett svakheter i andre saker vi nylig har hatt til behandling. Vi ser behovet for å gi veiledning til kommunene, slik at de unngår å gjøre sånne feil i framtiden, sier Biering.
Loven skal følges uansett hvor
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, mener endringen fra Statsforvalteren burde kommet for lenge siden, men han er positiv:
– Vi er veldig fornøyd med den tydeliggjøringen fra Statsforvalteren om at naturmangfoldloven skal følges uansett hvilken kommune man er i.
Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet
– Vi håper alle kommuner og statsforvaltere i hele landet tar dette til seg og begynner å vurdere natur på en skikkelig måte, understreker han.
Naturvernforbundet er spesielt fornøyd med Statsforvalteren er tydelig på at loven må følges, og at vedtak som ikke følger prinsippene vil bli avslått.
– Det er en type tydelighet som norsk natur trenger. Det sparer oss for masse klaging, og det sparer naturen for masse ødeleggelse, legger han til.
– Dette er det bare for alle andre kommuner og statsforvaltere å lære av, kopiere, og begynne å følge loven, sier Gulowsen.
Naturvernforbund-lederen ser utviklingen som et ledd i en pågående «kamp mot uvettig bit for bit-nedbygging av Norge, i strid med gjeldende kunnskap».
Eksempel til etterfølgelse
Sivilombud Hanne Harlem sier Statsforvalterens reaksjon i denne saken er et eksempel til etterfølgelse.
– Det syns jeg absolutt, svarer hun på spørsmål om flere kommuner bør følge oppfordringen om økt fokus på naturmangfoldloven.
Hanne Harlem
Harlem sier de har sett flere saker hvor loven ikke er brukt på rett måte:
– Jeg tror brevet Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har sendt ut helt sikkert kan være nyttig også for kommuner utenfor Vestfold og Telemark.
Tror flere statsforvaltere vil følge etter
Hytteeier Haakonsen er tidligere advokat. Han sier Sivilombudets rolle i denne saken har vært helt avgjørende.
– Uttalelsen som er kommet på 22 sider er krystallklar og et juridisk forbilledlig verk. Den vil ha en autoritet omtrent som en høyesterettsdom, hevder han.
Han tror konsekvensene blir en bedre kartlegging av saken som berører naturen.
– Sånn sett er vi veldig ydmyke for det vi har klart å få til. Jeg tror det er sannsynlig at flere statsforvaltere vil legge seg på samme linje, sier han.
Dette er hytteområdet i Sørskogen sett fra luften, med Mølen i bakgrunnen.
Foto: Østlands-Posten
Dette er hytteområdet i Sørskogen sett fra luften, med Mølen i bakgrunnen.
Foto: Østlands-Posten
På spørsmål om hvorfor han skal ha hytte i området når det ikke er greit med nye hytter, svarer pensjonisten:
– Disse hyttene står nå der, og er lovlig oppført.
Haakonsen mener de fleste hyttene i området ble bygget på 70- og 80-tallet. Men han tror flere av dem ikke ville blitt tillatt bygget i dag.
– For egen del har de tre årene vi har arbeidet med saken vært en bratt lærekurve, også når det gjelder et bevisst forhold til naturvern.
– Vi er nok gradvis i ferd med å tilpasse tomta til naturtomt, og derved gir vi et visst miljømessig bidrag, legger han til.
Publisert 26.03.2025, kl. 16.02