Ap-ordfører ber regjeringen hoste opp: – Har klare forventninger

Da legger regjeringen frem revidert statsbudsjett og den såkalte kommuneproposisjonen for 2026.

Det er siste budsjett for valget til høsten. Og et signal til kommunene over hva de vil få å rutte med til neste år.

I Lødingen har ordfører Hugo Jacobsen (Ap) klare forventninger til sin egen regjering.

– Vi har klare forventninger om at det skal komme noe til kommunene.

Kommunen har vært på statsforvalterens svarteliste, den såkalte Robek-lista, i fire år.

Det skyldes en svært krevende økonomisk situasjon.

– For Lødingen sin del er det svært utfordrende å få økonomien til å gå i balanse, sier Jacobsen.

Nå håper han og flere ordførere på hjelp fra regjeringen.

Frykter smertefulle kutt

Hvis ikke blir det trolig smertefulle kutt i kommunen.

– Kommer det ikke penger nå er vi nødt til å se på flere tiltak, det vil si kutt som går ut over våre innbyggere.

– Har ikke kommunen selv et ansvar for å ikke drifte for dyrt?

– Det har vi bestandig, og vi gjør alt vi kan for å holde driftsnivået nede. Det man ser nasjonalt er at kommunene har vært underfinansiert over mange år, men vi skal også gjøre jobben lokalt.

Eldrebølgen skyller inn

Som i mange andre kommuner er det i helse- og omsorgssektoren at kommunen virkelig blør penger.

Det sier kommunedirektør Trude Vollheim.

– Vi har møtt eldrebølgen, sier hun

– Flere lever lenger, og det er bra. Men det krever også flere tjenester av ulik art av kommunene, fortsetter hun.

Samtidig går barnetallene ned.

– I fremtiden må vi ta fra oppvekst og putte inn på helse, sier hun.

Lødingen har allerede kuttet i skole, vedlikehold av bygg og veier.

Det merker kjøpmann Arnfinn Kirkhaug på Rema 1000 i Lødingen

– Sideveiene i Lødingen trenger en oppgradering. Gaten jeg bor i egner seg nesten ikke til biler. Det er mitt største ønske: Asfalt!

Han forventer også at regjeringen bidrar mer til kommuneøkonomien.

– Jeg forventer at den norske stat begynner å ta vare på kommunene og gir de litt mer å rutte med slik at ingen lider, spesielt de eldre.

Hver femte innbygger «forduftet»

De siste 20 årene har hver femte innbygger i Lødingen «forduftet».

I 1997 var de 2500 innbyggere i Lødingen. Nå er de drøyt 400 mindre.

Tapet statlige arbeidsplasser har ikke gjort tingene bedre, sier ordføreren.

Først ble Kystvaktens hovedbase flyttet fra kommunen til Sortland. Deretter pakket Telenor sammen – og vipps var om lag 350 arbeidsplasser borte på kort tid.

– Folketallet har gått jevnt og trutt ned etter at vi mistet statlige arbeidsplasser, sier ordfører Jacobsen.

På et tidspunkt var de nede i 1969 innbyggere.

– Nå er vi på 2091. Noe av forklaringen er ukrainske flyktninger, som har bidratt positivt.

Han håper kommunen snart er på vei ut seg ut av det økonomiske «tvangstrøya» som Robek-listen her.

– Vi har levert gode resultater i pluss de siste årene, og er forhåpentligvis på vei ut av Robek og at vi skal kunne stå på egne bein i årene som kommer.

Men kommunedirektøren tror ikke det vil skje hverken i år eller neste år.

200 kommuner styrer mot røde regnskap

Tall fra SSB viste at rundt 200 kommuner ligger an til å gå med underskudd i 2024.

Og driftsresultatene til kommunene er kraftig forverret siden 2022.

Aller verst stilt har Moskenes kommune i Lofoten vært.

Her gikk regjeringen nylig inn med 160 millioner kroner for å betale ned den skakkjørte kommunens gjeld.

Forutsatt at de slo seg sammen med naboen.

Men langt fra alle er overbevist om at regjeringen kommer med en like stor pengesekk til kommunene.

Tror ikke staten kaster penger etter kommunene

Seniorrådgiver Daniel Kvisten i KLP omtaler seg selv som en «kommunenerd».

KLP er for øvrig eid av de samme kommunene som nå sliter med røde tall.

Han tror ikke de skal forvente noen drahjelp av regjeringen fremover.

– Jeg syns signalene fra regjeringa nå er at 2026 blir et beredskapsår. Og beredskapen er ikke nødvendigvis kommunal. All den tid det er så mye uro globalt rundt oss, så jeg tror ikke at staten kommer til å kaste penger etter kommunene.

– Rundt 200 kommuner gikk med underskudd i 2024, hvordan ser du da denne utviklingen?

– Jeg har en prognose som sier at vi skal passere 100 kommuner på Robek i 2027.

Det vil i så fall være en nesten en femdobling av dagens 21 Robek-kommuner i Norge.

– Det er alvorlig

– 100 kommuner høres ganske alvorlig ut?

– Det er alvorlig, og det sier noe om at kommunene er underfinansiert. For nå sitter det økonomisjefer rundt omkring i Norge og lurer på hvordan skal man betale ut lønna i juli og august.

– Hadde det hjulpet med større kommuner og at flere slo seg sammen?

– Det er utfordrende å være både liten og stor kommune. Hva som er perfekt størrelse er vanskelig å si.

Kvisten registrerer at flere kommuner nå har åpnet døren for frivillige sammenslåinger.

– Sammenslåinger som med Moskenes og Vestvågøy tror jeg er kjempebra. Østre, Vestre Toten og Gjøvik vurderer også sammenslåing. Dovre og Lesja er samme prosess. Så her er det flere som begynner å tenke at de bør gjøre oss litt større og mer robuste.