Nytter ikke å pøse på med bøker hvis bibliotekarene forsvinner

Statsminister Jonas Gahr Støre lanserte «Leseløftet» på Deichman Tøyen, sammen med daværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Foto: Lise Åserud / NTB

Skolebibliotekarene må opp på barrikadene.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

– Norske barn skal igjen bli blant verdens aller beste lesere!

Statsminister Jonas Gahr Støre var offensiv og nesten begeistret da han i juli lanserte «Leseløftet» sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Det skal bli mindre skjerm og mer papir i skolen. Arbeiderparti-regjeringen vil gi elevene flere lærebøker og bedre tilgang på skjønnlitteratur.

Bibliotekarene har en nøkkelrolle i dette leseløftet. Men det er kommunene som ansetter og lønner bibliotekarer. Hvis de da ikke avsetter dem, slik stadig flere kommuner i pengenød har begynt å gjøre. I fjor gikk mer enn 40 kommuner til nedbemanning i folke- og skolebibliotekene, ifølge Bibliotekarforbundet.

– Det er en stille krise som sprer seg over hele landet, sa forbundslederen Ola Eiksund i uken som gikk.

På Gullhaug skole i Bærum prøvde rektor seg på et lett fortvilet grep for å fylle «skolens hjerte» etter at bibliotekaren forsvant. Hun søkte på Facebook etter pensjonister som kunne steppe inn som «ulønnet, frivillig bibliotekar» noen timer i uken.

Reaksjonene fra fagmiljøene var sterke, og det med rette. Frivillighet er bra, og kunnskapsrike pensjonister kan bidra positivt til mye. Men bibliotekfaget er noe langt mer enn å rydde bøker ut og inn av hyller. Skal samfunnet først bruke ressurser på å få flere bøker inn igjen i skolen, må det også jobbes systematisk og skikkelig med at de blir mye og riktig brukt.

Et helt vesentlig poeng ved Leseløftet er å få barn og ungdom til å bruke mer tid på lesing, konsentrasjon og refleksjon – og mindre tid på planløs skrolling på telefonen. I en verden som oversvømmes av informasjon, en evig strøm av sant og usant, av kvalitet og søppel, må barn få hjelp til kildekritikk og positiv inspirasjon.

En god skolebibliotekar holder tett kontakt med lærerne og finner riktig bok til rett elev. Det er ikke en hyggelig tilleggstjeneste ved skolen, det er rett og slett en veldig viktig jobb. Heller ikke har kommuner lov til kutte for hardt. For i forskrift til opplæringsloven står det tydelig og klart at elevene skal ha tilgang til et bibliotek som er tilrettelagt for dem.

Det blir harde budsjettkamper både i Stortinget og i lokalpolitikken denne høsten. Kommunestyrene kan ikke bare kreve stadig mer av «frie midler» fra staten for å redde biblioteker, de må klare å prioritere selv. Det blir smertefullt. Men lesing må settes høyt på listen over det som nå er det viktigste å satse på.