Nytt regelverk setter norsk industri på grønn hestekur. Slik skal de bruke klimamilliardene.

For første gang ser vi et samlet bilde av hvordan norske klimamilliarder skal brukes fremover. For noen er det ikke sikkert utgiftene strekker til.

Elkem satser blant annet på biokull fremover. Nytt rapporteringskrav viser hvordan norske bedrifter skal bruke grønne penger fremover. Foto: Torgeir Strandberg

Bak den kryptiske og kompliserte tittelen «Forskrift om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030» ligger det en gullgruve av informasjon. Forskriften skal hindre det som omtales som karbonlekkasje, altså at bedrifter flagger ut av Europa på grunn av streng klimapolitikk.

Totalt skal over 54 milliarder deles ut til bedriftene frem til 2030. Men denne «cash back»-ordningen har også noen krav. Minst 40 prosent må brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak.

Og det er her gullet ligger begravet. For første gang må bedriftene legge frem en tiltaksplan for hvordan pengene skal brukes.

Aftenposten har gått gjennom rapportene som Miljødirektoratet har fått inn.

Det gjør at vi nå ser et samlet bilde av hvordan mange av de store norske industribedrifter skal investere grønt de neste årene. Og ikke minst, hvor mye penger de skal bruke på det.

Tallene er enorme.

21 milliarder

Miljødirektoratet har ikke behandlet de innsendte planene enda, men deres tolkning av regelverket er krystallklar:

Dersom en virksomhet ikke oppfyller forpliktelsene om at 40 prosent skal gå til grønne investeringer, skal direktoratet kreve pengene tilbakebetalt.

Når totalsummen er over 54 milliarder, betyr det at over 21 milliarder grønne kroner må brukes i Norge de neste årene.

Men hvordan?

Det har nå bedriftene svart for.

Planene er som sagt ikke godkjent enda, så tiltak som er oppført, kan bli underkjent.

Så mye penger mener bedriftene selv at de kommer til å bruke fremover:

Gigantinvesteringer hos Hydro

Hydro er den absolutt største mottageren av penger fra kompensasjonsordningen. Samlet får Hydro nesten halve kaken. Selskapet skal investere mer enn ti milliarder kroner innenfor energieffektivisering, klimagassreduksjon og teknologiutvikling de neste årene.

– Vi leverer i dag aluminium med et CO₂-fotavtrykk på om lag en fjerdedel av verdensgjennomsnittet. Nå skal vi videre mot null utslipp. Derfor setter vi fart i satsingen på teknologiutvikling og klimatiltak. Det sier konserndirektør Hanne Simensen i Hydro Aluminium Metal.

Hun mener dette er viktig for å sikre aluminiumsindustrien i Norge på lang sikt. Alle Hydros kutt er langt frem i tid, rundt ti år. Den absolutt største posten deres er knyttet til forskning og utvikling.

Hydros plan viser at selskapet legger eggene i tre kurver fremover.

Aftenposten har tidligere skrevet om Hydros grønne hovedsatsing fremover. Da så vi hvordan selskapet på laboratorieskala nærmer seg å produsere utslippsfritt aluminium. Nå bygger Hydro en fabrikk i miniatyr på Herøya i Porsgrunn. På sikt er målet å lage fullskala fabrikker.

Overfor Miljødirektoratet opplyser Hydro at investeringene muliggjør et utslippskutt på halvannen million tonn CO_2. Det er drøyt 3 prosent av norske utslipp.

Elkem underrapporterer

På listen fra Miljødirektoratet er det åtte bedrifter som ikke klarer kravet om at 40 prosent av kompensasjonen skal gå til grønne investeringer.

En av dem er Elkem. Av de store utslipperne i Norge rapporterer Elkem om få grønne investeringer fremover. Deres høyeste estimat er på 19 prosent. Men dette tallet viser ikke hele bildet, forklarer Elkem selv.

– Planen er å oppdatere tiltaksplanen fremover når planene blir klarere. Hovedgrunnen til at bildet blir skjevt, er at vi bare har lagt inn kostnaden for kjøp av biokarbonbiokarbonBiokarbon eller biokull er en variant av kull som produseres av biologisk materialer som eksempelvis tre. Smelteverk trenger kull med høyt karboninnhold i den såkalte reduksjonsprosessen, altså selve foredlingen av råstoffet. Elkem selv har ikke lykkes med å lage godt nok biokull selv. De har i lengre tid blandet inn treflis i prosessen for å redusere kullbruken. i 2024 og 2025. Prisene på slikt kull fremover er usikker, så det er ikke tatt med nå, forklarer Alexander Strøm Arnesen, som jobber med energi hos Elkem.

Deres andel av kompensasjonsordningen er på drøyt 5,5 milliarder kroner frem til og med 2030.

Elkem satser på bruk av biokull i prosessen fremover. Ifølge estimatet selskapet har oppgitt, betaler de mellom 229 og 235 millioner for dette i 2025. Foto: Paal Audestad

Fremover skal Elkem satse tungt på biokarbon. Bruk av biokarbon koster i 2025 mellom 229 og 235 millioner, ifølge de innrapporterte tallene.

Selskapet har også to ulike forskningsløp: Elkem skal også bruke mellom 35 og 40 millioner på forskning på karbonfangst ved verket i Rana. De er klare på at det å bygge karbonfangst ikke er et reelt alternativ uten store statlige støtteordninger.

– Vi ser at markedet ikke er villig til å betale mer for silisium med mindre utslipp nå. Det sier Elkem-pressesjef Marianne Stigset, som påpeker at selsapet forsker på produkter med lavere utslipp og resirkulert råmateriale.

Elkem har også et større teknologiløp hvor målet er å produsere silisium utslippsfritt. Målet er å resirkulere karbonet fremfor å slippe det ut pipene i form av klimagassen karbondioksid.

Store prosjekter

Det er 11 prosjekter med en ramme på over én milliard kroner. ManganManganMangan er et grunnstoff som er veldig viktig for å gjøre stål-legeringer sterkere og hardere. Man finner ikke dette stoffet rent i naturen.-produsenten Eramet har to av dem. De skal bruke 3,5 milliarder på å fange karbon før det forlater fabrikkpipene. Planen er å ha et anlegg i gang i 2031, ifølge planen.

Samtidig har selskapet meldt inn merkostnaden på bruk av mer miljøvennlige materialer. Dette er på inntil 2,6 milliarder frem til 2034, anslår Eramet.

Alcoa på Lista skriver at selskapet skal bruke én milliard kroner på en renseprosess for skrapmetall. Planen er først å bygge en pilot, så trappe opp. Målet er å håndtere urent skrapmetall til å lage høykvalitetsaluminium. Dette kan frigjøre store mengder metall tilbake i kretsløpet, ifølge Alcoa.

Norske Skog har ført opp en ny papirfabrikk til 1,6 milliarder. Målet er å lage 300.000 tonn papirmasse primært for emballasjemarkedet, følge selskapet.

Ineos Tyssedal skal bruke mellom 1 og 1,7 milliarder på fullskalaanlegg for hydrogen.

Ineos Tyssedal skal bruke enorme summer på å gå over fra kull til hydrogen i prosessen. Her fra en reportasje i 2022. Foto: Torgeir Strandberg

Det er meldt inn syv karbonfangst-prosjekter i tillegg til en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter på det samme.

Det er også flere utradisjonelle klimaplaner. Smelteverket Finnfjord skal bruke mellom 56 og 99 millioner på å dyrke alger som kan binde CO₂. I småskala har de allerede klart å omforme CO₂ til fiskefôr ved hjelp av algene. De varsler også en investering på opptil 1,1 milliarder for karbonfangst med en algereaktor på tre millioner liter.

Dette er de 20 største klimaprosjektene i oversikten: