Nytt amerikansk politisk besøk rystar Grønland

4 weeks ago 9

– Vi må sjå alvoret i situasjonen og erkjenne at kvart einaste minutt tel for å sikre at amerikanarane sin draum om å annektere landet vårt ikkje blir ein realitet.

Det seier den fungerande regjeringsleiaren på Grønland, Múte B. Egede, i eit intervju med den grønlandske avisa Sermitsiaq.

I helga skreiv avisa at kona til den amerikanske visepresidenten J.D. Vance, Usha Vance skal besøke Grønland denne veka.

Dette seier Usha Vance om besøket på Grønland.

I etterkant har Det kvite hus stadfesta at også den amerikanske nasjonale sikkerheitsrådgjevaren, Mike Waltz, og USAs energiminister, Chris Wright, skal ta turen til Grønland. Dei skal til den amerikanske rombasen Pituffik.

Mann i dress med sverd står foran kvinne i kjole. Ved side av dem står en kvinne til i kjole og en mann i dress.

Turen skal «bygge partnarskap som skal respektere Grønland sin sjølvråderett og fremje økonomisk samarbeid», seier Brian Hughes som er talsperson for Det kvite hus, til Reuters.

Dette skaper reaksjonar.

Saknar internasjonal reaksjon

Fungerande regjeringssjef Egede har ikkje spart på ordbruken i reaksjonen på kunngjeringa av det amerikanske besøket.

– No må det internasjonale samfunnet reagere, seier han.

Dette trenger du å vite

Hva har skjedd tidligere?
USAs president Donald Trump har flere ganger sagt at Grønland bør bli en del av USA.
Trump mener Grønland er viktig for USAs sikkerhetsinteresser og økonomi, ifølge CNN. Presidenten har ikke utelukket å bruke militære styrker for å ta kontroll over øya.
– Vi er ikke til salgs, og kan ikke bare bli tatt, svarte Grønlands daværende regjeringssjef Múte B. Egede.
I januar reiste Donald Trump Jr. til Grønland som ble sett på en kraftig eskalering i en sikkrhetspolitisk konflikt mellom USA, Grønland og Danmark.
Hva ønsker grønlenderne?
Flertallet av folk på Grønland ønsker ikke å bli en del av USA.
Det viser en folkeavstemning fra januar 2025.
Folkeavstemningen viste også at 56 prosent av befolkningen ønsker å løsrive Grønland fra Danmark, hvis det ble holdt valg i dag. 28 prosent svarte at de ønsket å forbli en del av Riksfelleskapet med Danmark.
I mars 2025 ble det holdt valg på Grønland. Der fikk partiet Demokraterne størst oppslutning. De ønsker å bevege landet gradvis mot selvstendighet fra Danmark.
Mange på Grønland ønsker likevel å opprettholde samarbeidet med både USA og Danmark, blant annet innenfor turisme og utvinning av naturressurser.
Hva er forholdet mellom Grønland og Danmark?
Grønland er en del av det danske Riksfellesskapet, sammen med Danmark og Færøyene.
Inntil 1979 var Grønland en koloni under Danmark, men dette opphørte 5. juni, 1953. Da ble Grønland et eget land, men med noen begrensinger. I 2009 fikk de selvstyre. Danmark styrer likevel fremdeles utenriks- og forsvarspolitikken for landet.
Danmark gir Grønland 5 milliarder danske kroner årlig. Pengene er avgjørende for den grønlandske velferdsstaten.
I Grønlands selvstyrelov heter det at øya kan bli fullt selvstendig etter en intern folkeavstemning og forhandlinger med den danske regjeringen.
Grønland er verdens største øy, med en befolkning på omkring 56.000 mennesker. Øya har store forekomster av naturressurser og ligger strategisk plassert i Arktis.

Jens-Frederik Nielsen, leiar for partiet Demokraatit som vann parlamentsvalet på Grønland 11. mars, meiner tidspunktet er svært uheldig.

Det skjer midt under kommunalvalkampen og regjeringsforhandlingane.

– At dei likevel vel å kome til Grønland no, viser nok ein gong mangel på respekt for den grønlandske befolkninga, seier han til Sermitsiaq.

Også i Danmark blir besøket møtt med skepsis.

– Besøket frå USA kan ikkje sjåast uavhengig av dei offentlege utsegna som har kome, sa den danske statsministeren Mette Frederiksen til DR sundag.

Ho understreka at dialogen om Grønland skal skje i tett samarbeid mellom den danske regjeringa og den grønlandske sjølvstyresmakta.

Danmark har sendt rundt 40 politifolk til den nest største byen på Grønland, Sisimiut, som skal assistere grønlandsk politi under besøket. Det skriv Sermitsiaq.

en gruppe mennesker som holder skilt og flagg

President Donald Trump har fleire gonger hevda at USA bør «overtake» Grønland, og sagt at øya er viktig for tryggleiken til USA.

Det har både Danmark og Grønland har avvist.

Interessa for Grønland gav Trump uttrykk for allereie under si fyrste presidentperiode.

Donald Trump om annektering av Grønland: – Vel, eg trur det vil skje.

Han har sagt at han ikkje ville utelukke bruk av makt for å få kontroll over øya. Noko som har utløyst sterke reaksjonar på Grønland.

Danmark kalla inn til krisemøte og tok saman med Grønland avstand frå Trumps utsegner, som dei kalla «uakseptable».

en stor folkemengde som holder bannere, skilt og flagg

Ung grønlendar: – Det er både tragisk og komisk

Line Pedersen Junge, er utdanna spesialpedagog og er frå Grønlands hovudstad, Nuuk.

Ho følgjer utviklinga rundt det amerikanske besøket tett, og reagerte med overrasking då ho las nyheita.

Junge er frå hovudstaden Nuuk.

Junge som i dag bur i Danmark, fortel at ho reagerte på korleis saka blei omtalt i danske medium, og meiner det blir snakka for mykje om Grønland – og for lite med grønlendarane.

– Det er både tragisk og komisk at Danmark fyrst har byrja å lytte til Grønlands eigne innbyggjarar etter at USA viste interesse, seier ho.

Ho peikar likevel på at statsminister Frederiksen har bidradd til eit sterkare fokus på Grønlands interesser.

Dansk forskar: – Det er ein del av ein større strategi

Usha Vance og sonen hennar skal reise til Grønland, og skal mellom anna vere til stades ved det nasjonale hundesledeløpet «Avannaata Qimussersu» og besøke kulturelle og historiske stader, ifølgje AFP.