Nyheter med barneskje

Det er alltid vondt å se på når godt voksne prøver for hardt.

Tenk den teite læreren i litt for trange jeans som kaller algebra for «schpa», eller tanten som under familiemiddagen peker på mobilen din og spør hvem du «snapper». For ikke å snakke om reklamen som påstår at en fuktighetskrem er «slay».

Disse paniske forsøkene på å være på parti med de unge får de fleste av oss til å himle med øynene, krympe oss og stirre ned på skjermen igjen.

Det er akkurat den samme følelsen jeg får når jeg sjekker forsiden til de store mediehusene.

Sakene som åpenbart er rettet mot unge, er like uinteressante som de er uviktige og kan neppe ha annen motivasjon enn å generere unge klikk.

Når VG og NRK blir TikTok

Aftenposten skriver om Love Island-deltageres kjærestetrøbbel, og lar sine unge journalister løpe rundt i Oslo på jakt etter byens beste bagel.

VG har en stor sak om Tina (23) som ikke har lyst til å vise niplene sine, og har lenge satset på kronikker der «Unge meninger» blir klistret på innleggene. Her får du meninger som at du ikke må skuffe kjæresten din på Valentinsdagen.

En kan spørre seg hvorfor de valgte merkelappen «Unge meninger». Muligens som en advarsel om at her kommer det en mening du ikke egentlig trenger å ta på alvor.

Kanskje de godt voksne som skriver kronikker også burde få et stempel, så vi kan lese med forbehold om at her kommer det meninger som kan være en smule utdaterte?

NRK lar oss bli med Stine (21) i jakten på one night stands, og forteller oss at unge har overraskende pornovalg. I en helgesak får vi vite «hva som egentlig er greia med leppepomade», mens en toppsak på NRK gir reklame til en påstått helsebringende gele som har tatt av på TikTok og som Aline (22) mener gir henne finere hud.

Målet er enkle, ukompliserte saker som underholder mer enn de informerer. Altså nøyaktig det samme som voksne er så bekymret over at vi unge fôrer hjernene våre med på sosiale medier.

Journalistikk for alle?

Alt for ungdommen. Alle tilber ungdommen, hva vi driver med, hva vi ser på, hvordan vi ser ut. Og fremfor alt vil mediene nå oss, koste hva det koste vil.

Så da blir resten av publikum også plassert ved barnebordet, der alle blir servert de samme lett fordøyelige overskriftene, og en del viktige saker om politikk og hva som skjer i verden blir forklart mer banalt slik at de yngste også skal henge med.

At den spente situasjonen internasjonalt akkurat nå sørger for mange alvorlige saker, endrer ikke det store bildet. Det er fortsatt god plass til «saker for de unge».

Når NRK, VG og en haug andre nettaviser prøver å nå oss unge, overgår de han teite læreren på ungdomsskolen. Og det har helt andre konsekvenser for samfunnet.

Hvor ble det av journalistikken?

Selvfølgelig er det viktig å prøve å nå ungdommen. Vi har aldri hatt et større utvalg av hjernedød underholdning, aldri flere alternative medier stappfulle av idioti og fake news, og aldri større behov for redaktørstyrte medier med god kildekritikk.

Vi har heller aldri hatt flere unge med høy utdanning. Tenk på de under 30 med dobbel master, de som for øyeblikket lærer seg språk nummer fire, eller som har lest klassikere siden de fikk sin første bok i hånda. Det vi vil ha er saker som får oss til å tenke, og som gir oss et innblikk i hva som faktisk er viktig.

Likevel får vi servert nyheter med barneskje. Små og enkle saker som skal underholde oss, men aldri utfordre oss.

Kjære norske medier! Denne typen journalistikk fremmedgjør den målgruppen dere burde gjøre alt for å få tilbake – nemlig den reflekterte, intelligente og engasjerte ungdommen.

Tomme kalorier

Unge mennesker burde bry seg om de viktige sakene, og mange gjør nettopp det, men dere flytter den unge oppmerksomheten til den siste sjokolade-trenden TikTok.

Dere har gode intensjoner, og jeg deler bekymringen om at unge får informasjonen sin fra feil steder. Men det hjelper lite at unge klikker seg inn på redaktørstyrte nettaviser, når influensere, den siste TikTok-trenden og historier om unge med en eller annen sjelden sykdom, er det vi får.

Det blir som tomme kalorier, der vi blar oss fra den ene saken til den andre uten å tenke, og sjelden forlater den med ny innsikt.

Kanskje er dere redde for nyhetene skal bli for triste, så vi dropper dere fordi det blir for deprimerende. Men jobben deres er ikke å gjøre oss komfortable, men informerte. Jeg vil ikke åpne en nettavis og føle meg dummere når jeg klikker meg ut igjen.

«Å nå de unge» er en verdig nok sak, men når målet tilsynelatende bare er å nå så mange som mulig, dreier det seg ikke lenger om å informere ungdommen. Da dreier det seg bare om klikk og lesertall.

Halvgamle redaktører

Jeg vil helst tro at norske medier har som mål å få unge til å bry seg om det som skjer i verden; at vi skal få oversikt over nyhetsbildet og klare å lese en hel sak uten å miste konsentrasjonen.

Jo da, dere har noen gode saker rettet mot unge innimellom, men jevnt over gir dere inntrykk av at unge er mest opptatt av trening, influensere og TikTok-trender.

Dere framstiller unge som dummere enn vi er.

Så til dere halvgamle redaktørene der ute: Ha tro på journalistene deres. La dem lage saker som betyr noe. Dere skal selvfølgelig få underholde oss og ha lette saker i miksen, men nå er det knapt noen miks å snakke om.

Jeg skal ikke påstå at vi ikke leser sakene om influensere og trender, eller at vi ikke alle faller for de sladrete og overfladiske overskriftene. Selvfølgelig leser vi dem. Det er sånn klikkagn fungerer. Jeg trodde bare at dere var bedre enn det.

Vi er unge, vi er ikke dumme.