Natt til 3. januar våknet beboerne i den lille kystbyen Catia La Mar, drøyt tre mil nord for Caracas, av eksplosjoner og maskingeværild.
– Er det et kupp? ... Jeg trodde ikke «Papá Trump» ville våget å invadere, husker Elizabeth Herrera at mannen hennes sa, ifølge The Guardian.
Men det var nettopp det president Donald Trump hadde gjort.
Amerikanske luft-til-bakke-missiler regnet ned over forsvars- og radaranlegg langs kysten, mens Delta Force-soldater i helikoptre satte kursen mot hovedstaden.
Operasjonen, som amerikanerne kalte «Operation Absolute Resolve», endte med at den daværende presidenten Nicolás Maduro ble pågrepet og fløyet til New York hvor han er tiltalt for fire punkter, blant annet narkotikasmugling og «narko-terror»-virksomhet, skriver CNN.
Minst tre sivile og en rekke cubanske og venezuelanske soldater ble drept i den 2,5 timer lange operasjonen.
Maduro har erklært seg ikke skyldig i tiltalen og befinner seg nå i en rettsprosess i New York.
– Føles som en illusjon
Da Maduro ble fløyet ut i den bekmørke januarnatten med sovemaske og øreklokker, rykket hans tidligere visepresident, Delcy Rodríguez opp, og hun har nå sittet med makten siden januar.
Det har skapt en uvanlig allianse mellom Trump-administrasjonen og landet som tidligere var et erklært antiamerikansk regime.
– Alt er så forvirrende (…) Dette føles av og til som en illusjon, sier Jesús Armas, tidligere politisk fange og alliert av opposisjonsleder og Nobels fredspris-vinner María Corina Machado, til The Guardian.
LES MER: Nobelprisvinneren tok med gullmedaljen sin til sitt første møte med Donald Trump.
Jesús Armas var valgkampsjef i Caracas for Machado under valget i 2024, der Maduro ble utropt som vinner til tross for omfattende bevis på det motsatte. I desember samme år ble Armas bortført av åtte maskerte menn kledd i svart, og holdt fanget frem til februar i år, ifølge CNN.
– Litt mindre undertrykkelse
Han forteller at han hørte eksplosjonene fra det amerikanske angrepet fra cellen sin.
– Faktisk var han veldig glad, sier Armas til CNN om fengselsbetjenten som fortalte fangene om raidet. – Og nesten alle vaktene inne i fengselet var veldig glade.
Hundrevis av politiske fanger er løslatt, dissidenter har kommet ut av skjul, og murmalerier av Maduro er overmalt.
Likevel er regjering, militære og sivile lederskap stort sett uendret.
– Det er fortsatt undertrykkelse, men mindre, sier Armas’ partner Sairam Rivas til CNN.
Men hva skjedde med Maria Corina Machado, opposisjonspolitikeren som ga bort Nobel-medaljen sin i begeistring (eller var det taktikkeri?) etter USAs angrep og detronisering av Maduro? Hvor ble det av henne i all viraken?
I månedene før USA i januar iverksatte angrepet som avsatte Maduro deltok Venezuela og USA i samtaler om hvordan landet skulle se ut uten Maduro. Nå sier kilder til CNN at Machado aldri var tiltenkt en rolle i nye Venezuela.
– Hun har ingen rolle. USA mener de er best tjent med å fortsette med det gamle regimet, for å prioritere stabilitet. De har sagt at det skal bli en transisjonsprosess Opposisjonsleder Machado holder til i USA og er helt ute av styringen. Amerikanerne vil ikke at hun skal dra hjem, fordi det kan skape ustabilitet, sier Benedicte Bull, professor ved UiO til VG.
Professor UiO
– Grunnleggende upopulært
– Regimet i Venezuela er grunnleggende upopulært, sier Bull.
Rodriguez sitter ved makten på USAs nåde og det er ingen tegn på nyvalg ennå, mener hun.
– Hun har skiftet ut en del av de gamle regjeringsmedlemmene, men det er fra den samme politiske bevegelsen. Noen nye er kommet inn men det er ikke kommet noen grunnleggende endringer, i landet, sier Bull, som er Latin-Amerikaforsker.
Og Delcy Rodríguez er fortsatt veldig upopulær
– Hun er en representant for det forrige regimet, hvor hun var både visepresident og direkte ansvarlig for landets undertrykkelsesapparat, sier UiO-professoren.
Bull sier det var en viss frigivelse av politiske fanger etter Maduros fall, men at det fortsatt er 500 fanger igjen i de fryktede fengslene.
Bull får støtte av Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita, som mener den politiske situasjonen er noe bedre etter at Maduro ble fjernet.
– Flere politiske fanger er sluppet fri, og opposisjonen melder om at det er enklere å samles. Men det er fremdeles mye som gjenstår før landet har gjenvunnet demokratiet sitt, sier han til VG.
Tomme kjøleskap
Utenfor de glansbildene som Trump-administrasjonen og Rodríguez forsøker å skape, er hverdagen den samme for mange venezuelanere. Den offisielle minstelønnen er nå på 240 dollar i måneden, men de fleste tjener langt mindre. Mat alene koster nesten tre ganger så mye, ifølge CNN.
– Hvis vi spiser egg i dag, spiser vi en bitte liten bit kylling i morgen, og slik er det, forklarer Ana Pérez til CNN.
Det er stadige demonstrasjoner i Venezuela med krav om alt fra nyvalg, frigivelse av politiske fanger, fjerning av økonomiske sanksjoner og styrkede rettigheter for LHBTQ+-miljøet:
Foto: Miguel Gutierrez / EPA / NTB
Vann- og strømmangelen er fortsatt utbredt, til tross for at landet har noen av verdens største vannkraftsystemer.
Oljepenger i det skjulte
Det amerikanske engasjementet handler i stor grad om olje. Ifølge New York Times sender Venezuela oppdaterte månedlige budsjetter til Det hvite hus, og amerikanske revisorer skal være hyret inn for å sjekke regnskapene,
Rodríguez har på sin side lovet at offentligheten skal kunne følge hver eneste oljedollar via et nytt nettsted. Men ifølge New York Times har ingen av disse tiltakene foreløpig avdekket hvor oljepengene faktisk havner.
Avisen, som har rapportert om Venezuelas oljeindustri i 14 år, skriver at for hver to dollar landet tjente på olje tidligere på 2020-tallet, ble én dollar stjålet.
Etter angrepet i januar sa Trump at USA ville «styre» landet i en overgangsperiode og samarbeide med Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez. Han lovte å få den amerikanske oljeindustrien «i gang igjen» i Venezuela.
Med Trump-administrasjonen som nå kontrollerer Venezuelas oljesektor, nådde eksporten i april mer enn 1 million fat per dag, det høyeste nivået siden 2018, ifølge Fox News.
– Oljen begynner å strømme inn, og store pengesummer, som ikke har vært sett på mange år, vil snart hjelpe det fantastiske folket i Venezuela, sa en talsperson for Det hvite hus tidligere i mai.
Direktefly og 51. stat?
1. april landet det første direkte kommersielle flyet mellom USA og Venezuela på syv år i Caracas. Flight AA3599, operert av American Airlines’ datterselskap Envoy Air.
Samtidig har Trump kastet frem en idé som har vakt oppsikt: At Venezuela bør bli USAs 51. stat.
– Vurderer seriøst å gjøre Venezuela til USAs 51. stat, sa Trump i et intervju med Fox News, ifølge CNN.
Rodríguez avviste tanken kontant da hun talte ved Den internasjonale domstolen i Haag.
– Vi vil fortsette å forsvare vår integritet, vår suverenitet, vår uavhengighet, vår historie, sa hun ifølge CNN, og la til at Venezuela er «ikke en koloni, men et fritt land».
– Trumps tempo
Men Jarrod Agen, direktør for Trumps «Nasjonale råd for energidominans, sa dette, etter å ha ankommet Caracas med den første amerikanske kommersielle flygingen til Venezuela på over syv år:
– Presidenten liker handling. Han liker også avtaler (...) Vi beveger oss i Trumps tempo, og jeg er superspent, sa han, omkranset av smilende venezuelanske tjenestemenn som tidligere var i dyp konflikt med sine amerikanske kolleger.
En hendelse forrige helg viser at «nye» Venezuela jobber tett med USA. Alex Saab, en skandalerammet milliardær tilknyttet den avsatte presidenten, Maduro, ble utlevert til USA lørdag. Ifølge amerikanske påtalemyndigheter har Saab beriket seg gjennom lukrative statlige kontrakter.
Utleveringen markerer en opptrapping av en utrenskning av personer som bidro til å holde Maduro ved makten i over et tiår, regissert av Venezuelas fungerende president, Delcy Rodríguez.
– I hvilken grad styrer USA landet nå?
– De styrer de store trekkene i økonomien og har tatt kontroll med oljeinntektene, sier hun.
USA har også tatt en styrende hånd på en del lovendringer, som en ny oljelov, en ny gruvelov. De driver også en delvis lettelse av sanksjonene på en måte som favoriserer amerikanske selskaper. Et eksempel er de økonomiske sanksjonene, som fortsatt er virksomme, sier Bull.
Forholdet mellom Venezuela og USA beskriver hun slik:
– Delcy og regjeringen gjør ingenting som kan provosere USA.
Det er fortsatt betydelig støtte til Trump i Venezuela, mener Bull, selv om mange blir provosert av at Trump prøver å fremstille det som har skjedd som en stor suksess. Mens 75 prosent støttet han i april, falt det til 47 prosent i mai
– For folk flest har det ikke vært noen endringer, i alle fall ikke utenfor de store byene, hvor folk rammes av elendige offentlige tjenester og høy inflasjon.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.

3 hours ago
1









English (US)