Nye tall løfter norsk film: – Vi har slitt litt

Folk går ikke lenger på kino? Jo. Tallene økte i fjor. I 2025 ble det solgt nær 8,4 millioner billetter på norske kinoer. Det er en økning på 200.000 solgte billetter fra 2024.

Og tilsvarende gledelig for filmbransjen er den norske andelen. 31,32 prosent av billettene ble kjøpt til norske filmer.

Den andelen har aldri vært høyere, hvis vi ser på fra unntakstilstanden under pandemien.

– Det lages gode, store norske filmer, sier direktør Espen Lundberg Pedersen i Film & Kino.

Og så er forklaringen litt mer sammensatt.

Halve topplista er norsk

– Amerikansk film har dessverre ligget litt nede, etter både pandemi og de to streikene som var i Hollywood i 2023. Men så jobbes det veldig bra med norsk film, og det ser vi på topplista i år. Vi har slitt litt med at det har vært få norske filmer blant de ti mest sette på kino, men nå er jo de virkelig tilbake igjen, sier Pedersen.

Den best besøkte filmen på norske kinoer i 2025, var norsk – nemlig juleactionkomedien «Hvis ingen går i fella», som ble sett av 450.789 i fjor.

Fem norske filmer er inne på listen over de 10 mest sette kinofilmene i Norge i 2025:

• «Hvis ingen går i fella»: Frisk og actionfylt julefilm med mye humor
• «Blücher»: Har nok av spenningsmomenter
• «Affeksjonsverdi»: Varmt, vakkert og vittig
• «Flåklypa – Fra Paris til pyramidene»: Sprek og supersjarmerende
• «Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral»: Nok av sjarn, fremdrift og eventyrlyst

Trang økonomi

Kritiker Birger Vestmo i «Filmpolitiet» tror han så rundt 350 filmer i fjor. Altså omtrent én om dagen.

Han forteller at bølgen av oppfølgere, heltefilmer og skrekk fortsetter. Men ser også en norsk trend.

– Norsk film er i skuddet, det er en trend. Ikke minst takket være «Affeksjonsverdi». Det blir spennende å se hvor mange Oscar-nominasjoner de eventuelt måtte ende opp med.

22. januar blir det klart om den Joachim Trier-regisserte filmen når opp blant de nominerte. Den er utvilsomt en favoritt.

Men bak glansen er det ikke bare glitter.

– Vi vet at norsk film sliter her hjemme, med finansiering og økonomi, så det er mange ting å følge med på i året som kommer, mener Vestmo.

Kjersti Mo i Norsk filminstitutt beskriver 2025 som et eksepsjonelt filmår: Det handlet ikke bare den internasjonale anerkjennelsen.

– Filmene satte dagsorden. De fikk folk til å snakke om film igjen, på tvers av generasjoner, arenaer og meninger. Det har vært mulig å merke engasjementet, både i kinosalene og i offentligheten. Det gjør jobben for oss i byråkratiet ekstra meningsfull.

Ikke døden nær

Underholdning, barnefilmer og krig. Det er et stort spenn på topp fem av den norske kinolista.

– Ja, tradisjonelt så er det jo særlig de store norske familiefilmene som har vært lokomotivene, sammen med krigsfilmene. Og det er det jo fortsatt. Og så har «Affeksjonsverdi» bidratt betydelig, sier Espen Lundberg Pedersen.

Den mest sette internasjonale filmen ble «En Minecraft-film», som endte på andreplass på den norske lista

Flere folk på kino i fjor enn året før. Pedersen mener derfor at kinoen ikke dør.

– Nei, den gjør ikke det. I 20 år har folk sagt at kinoens død liksom er nært forestående. Men kinoen har klart seg godt gjennom ulike endringer i hvordan vi både ser film og andre medier i over 100 år. Og vi tror veldig på at kinoen har en plass også i framtidens filmkonsum.

– Hva gjør dere for at veksten skal fortsette?

– Kinoen investerer jo i blant annet komfort og ny teknologi, så kinoopplevelsen blir konstant utviklet, spesielt i de store byene.