Slår alarm om dagens TV for barn: – De blir helt overstimulerte

– Jeg har sett hva det gjør med min sønn. Det ble veldig mye sinne. Jeg så et direkte resultat da vi lot ham se mer på TV, sier Tea Kristina Egenæs.

På gulvet i stua leker Oskar (8) og Norma (1,5).

Her er TV-en byttet ut med projektor for å gjøre terskelen for skjermbruk høyere. Norma får ikke se på skjerm i det hele tatt, mens Oskar får litt tid med en gammel Gameboy i helgene.

Hjemmet på Tasta i Stavanger bærer preg av mange «kjedelige» leker for barna. Tea står bak butikken Små Spor som blant annet selger denne typen leker.

Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK

– Hvis de har ferdiglekte leker med knapper som underholder barna automatisk, blir det mye av det samme som med skjerm, sier småbarnsmoren.

Hurtig-TV for barn

Egenæs er kritisk til all tiden barn i dag bruker foran skjerm. Når det gjelder TV for barn, mener hun det de siste årene har skjedd en tydelig forandring.

Tempoet på klippingen er som i en actionfilm, fargene er intense og lyden er fengende. Barna skal ikke kjede seg.

Mange av dagens filmer og serier for barn følger den ovennevnte instruksen.

– Det er jo dette produsentene må for å holde på oppmerksomheten til ungene, sier Egenæs.

På sosiale medier legger foreldre ut tips til programmer som har en mer avslappet stil. Videoene har blitt svært populære:

• Psykolog mener det er ekstra viktig med strenge skjermregler de første årene av et barns liv. Denne familien var kritisk til skjermbruk, men tydde likevel til skjermen.

– Overstimulerte i hodet

Line Hagen, bosatt i Oslo, er en av dem som har kommet med anbefalinger på TikTok.

Hun mener kanalen Cocomelon og programmer som Peppa Gris er overstimulerende for barna.

I det legger hun i at det er mye farger, lyd og rask bildeklipping.

– De blir helt overstimulerte i hodet sitt, sier Hagen i en video.

Til NRK sier hun at debatten om skjermtid er bra, men at det også er viktig å diskutere hva barna ser på.

– Barn trekkes ofte mot det som gir mest stimuli og derfor består programmene av raske klipp, sterke farger, høye lyder og mye som skjer samtidig på skjermen, sier Hagen.

Sier ungene blir frustrerte og sutrete

Hagen har merket at ungene kan bli sutrete, trøtte og slite med å sove av å se på programmer der det «skjer mye».

Forsker Cecilie Evertsen ved Universitetet i Stavanger kaller reaksjonen naturlig.

– Barna liker jo ofte denne form for stimulering. Da kan de bli irriterte over at de ikke fikk se mer og har problemer med å regulere sine emosjonelle uttrykk på grunn av det, forklarer Evertsen.

• Bruker du skjerm for å roe ned barna? Det advarer forskere om.

Bruker trolig mer energi

Hun minner om at barnehjernen er svært påvirkelig.

– Hjernen deres har behov for både stimulering og pauser. Ved høyt tempo og raske skifter kan vi ha en antakelse om at det kan være mer energikrevende å se på, utdyper forskeren.

Evertsen nevner at kort eksponering for en tegnefilm i høyt tempo kan gi umiddelbar svekkelse i eksekutive funksjoner hos førskolebarn sammenlignet med roligere pedagogisk innhold.

Tror det var verre på 90-tallet

Rasmus Sivertsen er regissør i Qvisten animasjon, som står bak en rekke barnefilmer. Han stiller spørsmål ved om tempoet i barne-TV faktisk er høyere nå enn for 30 år siden.

– På 90-tallet var tempoet ekstremt høyt med intense animasjonsserier preget av hurtig klipping.

Han opplever at programmene som går på NRK i dag er bedre enn det var på 90-tallet. Men på YouTube sier han det kan være annerledes:

– Der finnes det mye rart. Cocomelon er populært, det samme er KI-genererte programmer og brainrot.

Qvistens filmatisering av Kardemomme by ble fortalt på en rolig måte, men oppnådde likevel svært høye besøkstall på kino.

Samtidig kan filmer som Bukkene Bruse på badeland ha et langt høyere tempo og en annen type energi.

– Barn følger med så lenge du har engasjerende karakterer og en god fortelling, sier Sivertsen.

Cocomelon svarer

I et intervju med The New York Times (2022) forklarer Moonbug, som står bak Cocomelon, at de bruker et verktøy de kaller «Distractatron» for å måle nøyaktig når barn mister interessen.

En skjerm plasseres ved siden av TV-en der Cocomelon-videoen spilles av. Dersom et barn ser bort fra TV-en og over på den andre skjermen, blir innholdet analysert og muligens klippet om.

– Vi kan se nøyaktig i hvilket øyeblikk de ble distrahert, sier Maurice Wheeler, lederen for forskningsgruppen hos Moonbug, til avisen.

I den samme artikkelen sier direktøren i selskapet, René Rechtman at TV-tittingen ikke burde erstattes av lek og aktivitet.

– Det bør ikke erstatte tiden du er ute og sykler eller leker med venner, det er helt klart, sier han.

Mindre skjermtid enn de andre i klassen

I stua på Tasta følger minstemann nysgjerrig med når pappaen finner fram projektoren.

Moren hennes sier hun må vente til hun blir over to år før hun får lov til å se på TV, og da blir det viktig å finne ut hva, sier moren:

– Hvis man først skal se på noe, så er det greit at det er noe rolig og fint og ikke noe som gjør barna avhengige og får dem til å ville å se mer og mer, sier Egenæs som også forstår at mange foreldre setter barna sine foran skjermen.

Åtte år gamle Oskar har nesten ingen skjermtid i ukedagene.

– Jeg gleder meg til helgene for da får jeg spille og se på TV mer enn vanlig.

– Har de i klassen din mer skjermtid enn deg?

– Ja, svarer han.

– Hva synes du om det?

– Det går helt fint. Det er ikke så viktig for meg, sier Oskar.