Hva skjer egentlig med vekta dersom man slutter på slankesprøyter?

Publisert 20.05.2025 00:01 Sist oppdatert 26 minutter siden
Helt siden verden først ble introdusert for slankesprøyter, har mange stilt seg spørsmålene:
Hvor lenge må man egentlig gå på slankesprøyter, og hva skjer hvis man slutter?
Dette har forskere ved et Storbritannias fremste universiteter, Universitetet i Oxford, nå forsøkt å finne et svar på. Funnene ble nylig presentert på The European Congress on Obesity i Malaga.
– Kjemper imot
Det har de gjort ved å sammenstille elleve studier av både nye og eldre versjoner av slankesprøyter.

– Funnene er ikke overraskende. Fedme er en kronisk sykdom, og det er godt dokumentert at kroppen kjemper imot vektnedgang ved å øke sultsignaler og redusere forbrenningen, sier Sindre Lee-Ødegård, lege og seniorforsker på fedme og diabetes ved Oslo universitetssykehus til TV 2.
Han understreker at slankemedisiner som Wegovy og Mounjaro demper sultfølelsen og øker forbrenningen.
– Når man da slutter med behandlingen, kommer ofte både appetitten og de fysiologiske endringene tilbake, og dermed også vekten, sier Lee-Ødegård.
– Ingen bevisverdi
I analysen fra universitetet i Oxford fant forskerne at folk typisk gikk ned åtte kilo, men at de returnerte til sin opprinnelige vekt innen ti måneder etter å ha avsluttet behandlingen.
Jøran Hjelmesæth jobber som seksjonsoverlege på Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold.
Han mener at forskerne her har forsøkt å beregne hvor raskt man går opp i vekt igjen, dersom man slutter med medikamenter.
– Disse regnestykkene må man ikke ta bokstavelig, da de ikke er basert på eksakte funn, men statistiske modeller og beregninger, og de har ingen bevisverdi i seg selv, sier Hjelmesæth til TV 2.

– Vi vet for lite
Seksjonsoverlegen mener det er for tidlig å fastslå hvorvidt slankesprøyter er en livslang behandling.
Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, sier at de lenge har advart mot at slankesprøyter ser ut til å være en livslang behandling.
– Vi vet enda for lite om langtidsbivirkningene av mangeårig bruk av GLP1-analoger (slankesprøyter, journ.anm), sier Kvittum Tangen.
Hun er opptatt av at det må gjøres en god nytte-risiko-vurdering før man starter med slike medisiner.
– Det er ikke all overvekt som er forbundet med helserisiko og da vil risikoen for bivirkninger være større enn nytten.

Advarer
Lee-Ødegård håper funnene i analysen kan være med å bidra til en realistisk forventning til hva slankemedisiner faktisk gjør.
– Den hjelper kroppen med å holde vekten nede, men den kurerer ikke fedme. Det gjør ingen behandling alene, sier legen.
Han mener dette understreker hvor viktig det er å ha en langsiktig plan, dersom man skal begynne på slankemedisin.
– Og ikke at man bare prøver medisinen i noen måneder.
Hjelmesæth på sin side mener imidlertid at funnene til forskerne ved Oxford ikke burde få noen betydning for folks bruk av slankesprøyter.
– Dette er ingen studie, men en kort oversikt over tidligere studier, den er ikke fagfellevurdert, har flere svakheter og den bør derfor ikke ha betydning for folks bruk av slankesprøyter, sier han.