Ny USA-toll kan bli ståande

– Så vidt vi kan sjå er administrasjonen sin intensjon å vidareføre tollsatsane og med same verkeområda som før høgsteretts avgjerd, under andre juridiske heimlar.

Det seier Ole Erik Almlid, administrerande direktør i NHO.

Fredag slo USAs høgsterett fast at president Donald Trump ikkje hadde heimel til å innføre straffetollsatsane han varsla i fjor.

Natt til laurdag signerte han ein ny presidentordre om global toll på 10 prosent på import frå alle land.

Den nye tollen skal gjelde i 150 dagar frå 24. februar.

Bedrifter søker nye marknader

Utanriksminister Espen Barth Eide seier konsekvensane av tollendringane framleis er uklare.

– Sjølv om administrasjonen har gått ut med nye satsar og stadfesta visse unntak, er det framleis uklart kva konkrete konsekvensar dette vil kunne få for norsk eksport, seier Eide.

Han peikar samstundes på at utviklinga kan få vidare følger for internasjonal handel.

– Konsekvensen av denne uføreseielegheita er at stadig fleire land søker nye marknader, seier Eide.

Det gjer det viktigare å sikre stabile handelsreglar, meiner han.

– Alle taper i det lange løp om vi ikkje slår ring om reglane for global handel, seier han.

Ifølge utanriksministeren vil regjeringa halde fram dialogen med amerikanske styresmakter.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) seier samstundes at nivået på den nye tollen kan bli lågare enn det som har gjeldt det siste året.

– I utgangspunktet vil det i praksis bety at tilleggstollen som har vore gjeldande for import frå Noreg det siste året går ned med 5 prosentpoeng, seier Myrseth.

Ho seier samstundes at situasjonen er utfordrande og uføreseieleg for næringslivet.

Fleire vurderer å utsetje investeringar

Ifølge NHO kan det i praksis bety at handelsbarrierane norske eksportbedrifter møter, ikkje blir reduserte.

Direktør i NHO Rogaland, Christine Sagen Helgø seier utviklinga skapar uvisse for eksportbedrifter.

Ho meiner tolluroa allereie påverkar norsk næringsliv.

– Åtte av ti av våre eksportbedrifter sa før jul at det er mindre aktuelt for dei å eksportere til USA enn det var for to år sidan, seier Helgø.

NHO-leiar Almlid peikar på at uvisse rundt handelspolitikken kan få konkrete utslag.

– 1 av 4 vurderer å utsetje eller avbryte investeringar på grunn av geopolitisk risiko, seier han.

Han åtvarar om at nye tiltak kan kome, noko som skaper vidare uvisse for norske eksportbedrifter.

Sjømat kan bli ramma

Sjømat er blant dei viktigaste norske eksportvarene til USA, særleg laks.

I 2024 utgjorde eksport av sjømat, særleg laks over 10 milliardar kroner, ifølge SSB.

Næringa er ikkje omfatta av dei varsla unntaka for toll.

NHO opplyser at dei no vil analysere korleis tollsatsane kan slå ut for sjømatnæringa.

Geir Ystmark er administrerande direktør i Sjømat Norge, seier at tollen frå USA skaper auka usikkerheit for dei.

Ystmark meiner det ser ut til at den nye tollen kjem på toppen av dei tidlegare satsane.

– Eg trur mange aktørar som har moglegheit til å eksportere til andre marknadar fokuserer mot dei, seier Ystmark.

Nokre norske varer er unntatt

Den nye tollordninga omfattar ikkje alle varegrupper.

Ifølge UD vil tollunntak for enkelte innsatsvarer bli vidareførte, mellom anna for petroleumsprodukt, kobolt og kontrastvæske.

Kontrastvæske er ei væske som blir brukt i medisinske undersøkingar, til dømes ved røntgen og MR.

Medisin-teknologiselskapet Lærdal Medical leverer utstyr til USA.

Bedrifta har om lag like mange tilsette der som i Noreg.

Media- og samfunnskontakt Inger Johanne Stenberg seier det framleis er for tidleg å seie korleis tollen vil slå ut for dei.

– Dette er eit puslespel som blir lagt heile tida. Det blir ikkje endringar over natta for vår del, seier Stenberg.

Lærdal Medical seier dei no jobbar med å få oversikt over situasjonen.

– Det ser mykje betre ut med endringane som no kjem, og det vil gjere mykje av vår import til USA betydeleg rimelegare.

Refusjon kan bli vanskeleg

Avgjerda frå høgsterett i USA kan også reise spørsmål om tilbakebetaling av toll som allereie er innkravd.

Amerikansk toll blir i utgangspunktet betalt av importøren i USA, opplyser NHO.

– Vi registrerer at fleire amerikanske selskap no seier dei vurderer moglegheitene for å krevje refusjon, seier Almlid.

Det kan gjere det meir komplisert for norske eksportørar å krevje pengar tilbake direkte.

NHO opplyser at dei førebels ikkje har oversikt over norske verksemder som vurderer å krevje refusjon, men at dei vil ha tett dialog med dei mest råka framover.

Interessert i meir utanriks? Lyttil til denne podkasten: