Ny studie: Konspirasjonsteorier truer folkehelsa

Helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og truer folkehelsa, viser en ny studie.

I studien kommer det fram at konspirasjonsteorier kan knyttes til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter. Foto: Heiko Junge / NTB

Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt, blant annet falske påstander om at hiv er menneskeskapt og myter om at koronavaksinen inneholder mikrobrikker, opplyser Høyskolen Kristiania.

Slike konspirasjonsteorier bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter, særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.

Det slår professorene Adnan og Sezer Kisa fast etter en grundig gjennomgang av internasjonal forskning. De er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og Oslo Met.

De gikk gjennom 1792 studier globalt og analyserte 25 studier som oppfyller strenge forskningskriterier.

Angst og depresjon

Funnene deres viser også at konspirasjonsteorier bidrar til angst, depresjon og generell mistillit, særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.

– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier professor Sezer Kisa ved Oslo Met.

Konspirasjonsteoretikere melder også om lavere jobb- og livstilfredshet, og en større motvilje mot å oppsøke helsetjenester, ifølge studien.

Sosiale medier bidrar til spredning

Studien fremhever sosiale mediers sentrale rolle i spredningen av konspirasjonsteorier. Feilinformasjon sprer seg ofte raskere enn verifisert fakta, fordi algoritmene prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold.

– Under zika- og covid-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier professor Adnan Kisa ved School of Health Sciences ved Høyskolen Kristiania.

– Finnes ingen rask løsning

Forskerne trekker fram flere mulige tiltak, men påpeker at det vil ta tid.

– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.

Tiltakene som kan motvirke konspirasjonsteorier, er blant annet økt mediekompetanse, bedre vitenskapelig forståelse og forebyggende informasjonskampanjer.