Ny rapport: Slik kan du bli lurt til å tro at du har fått dårligere råd

Akkurat nå

Får nordmenn stadig dårligere råd? Dét er en oppfatning som ikke er helt i tråd med utviklingen i Norge de siste årene, ifølge en SSB-rapport.

Økte mat- og drivstoffpriser kan være en medvirkende årsak til at mange tror de har dårligere råd enn før. Men det er ikke helt riktig, ifølge SSB. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram rapporten Utsyn over norsk økonomi 2025.

Der har SSBs forskere blant annet sett nærmere på begrepet dyrtid og hvorvidt folk virkelig har fått dårligere råd de siste årene. Forskerne slår fast at det ikke er helt riktig at folk i Norge har fått dårlig råd de siste fem årene.

SSB-forsker Audun Langørgen er blant de som har jobbet med den omfattende rapporten:

– Inntektsutviklingen de senere årene har vært god nok til å kompensere for den økte inflasjonen. Det betyr at mange husholdninger har fått økte realinntekter, men i samme periode er det mange som rapporterer at de har fått dårligere råd. Det ser ut til å være sprik mellom utviklingen i objektive og subjektive økonomiske indikatorer, sier Langørgen til NRK.

Særlig boligeiere føler de har dårlig råd

Han sier det særlig er boligeierne som rapporterer om at de har fått dårligere råd.

– Når flere av dem opplever å ha fått dårligere råd, så kan det skyldes de økte renteutgiftene. Men samtidig kan det tyde på at boligeierne undervurderer inflasjonsgevinstene som de har på lånet sitt, sier han.

I denne sammenheng er inflasjonsgevinst effekten av av boliglånet ditt reelt sett blir mindre når kjøpekraften stiger.

For å ta et eksempel: To millioner i boliglån blir en stadig mindre sum når du hvert år får høyere inntekt.

Mange nordmenn bruker mye av inntektene sine på boliger. Men boliglånet ditt blir stadig mindre når lønningene samtidig stiger. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Langørgen mener det er mange årsaker til at folk har en opplevelse av at de har fått dårligere råd, mens det i realiteten ikke egentlig står riktig så ille til.

– Folk henger seg opp i prisen på veldig synlige varer som de handler ofte og som de legger mye merke til. Det kan også drive oppfatningen av at alt blir dyrere og at man får dårligere råd, sier Langørgen til NRK.

Bekymring for dårlig råd fremover

Perioden etter 2021 blir ofte omtalt som en «dyrtid» i mediene, heter det i rapporten, som altså nyanserer denne oppfatningen.

– Når vi sammenligner med tidligere historiske perioder som er omtalt som en «dyrtid», finner vi at inflasjonen i årene etter 2021 har vært relativt moderat. Dessuten har episoden med høyere inflasjon vært relativt kortvarig, heter det.

Rapporten viser også til at Iran-krigen og blokaden av Hormuzstredet den siste tiden har gitt nordmenn en bekymring om at vi står overfor en mulig dyrtid framover i tid, tilsvarende som på 1970-tallet.

– Spenningen i skrivende stund knytter seg til om krigen blir langvarig og/eller om den eskalerer. Slike utfall kan i så fall medføre en økende risiko for å havne i en ny dyrtid.

• Interessert i politikk? Hør podkasten Aftenpodden hver tirsdag og torsdag, her i Aftenposten-appen eller hos podme. Eller følg Ekstra Lars for interessante intervjuer.