Eksamen må moderniseres, men ikke gjennom nødløsninger

Rettferdighet handler ikke bare om at alle låses inne i samme system, men om at elevene faktisk får vist det de kan, skriver rektorene. Illustrasjonsfoto: Frederik Ringnes, NTB

Hasteinnføringen av sikker nettleser denne våren har vært uheldig for elevene.

Eksamen er en bærebjelke i kvalitetssikringen av norsk skole. Nettopp derfor må eksamen være rettferdig og forutsigbar.

Nå er det et akutt behov for å modernisere eksamen. Det bør ikke skje gjennom nødløsninger. Bruk av sikker nettleser kan være én av løsningene på sikt, men hasteinnføringen av Safe Exam Browser (SEB) denne våren har vært uheldig for elevene.

Ikke rettferdig

I stedet for å utvikle og fornye eksamen etter at kunstig intelligens (KI) traff skolen høsten 2022, har sentrale utdanningsmyndigheter sovet i timen. Det ble avslørt da sikker nettleser ble testet for alvor 20. mai. Slik den fungerer i dag, gir løsningen elever ulik og urettferdig tilgang til hjelpemidler. Det er forskjell fra skole til skole og mellom fylker.

De 38 ansatte ved Oslo katedralskole og fylkeslederne i Lektorlaget snur problemstillingen på hodet når de hevder at mindre tilgang til hjelpemidler automatisk gir en mer rettferdig eksamen. Rettferdighet handler ikke bare om at alle låses inne i samme system, men om at elevene faktisk får vist det de kan.

Uforutsigbart

Elever som hørte på Dagsnytt 18 21. mai, trodde trolig knapt det de hørte da Utdanningsdirektoratet påsto at eksamen i sikker nettleser ble gjennomført «uten store problemer».

Sannheten var at teknisk svikt synliggjorde hvor uforutsigbar eksamensløsningen er i dag. Da sentrale digitale ordbøker sviktet i over halvannen time for tusenvis av elever, var ekstra tid en mager trøst. Eksamen ble ikke en test av elevenes kompetanse, men av systemets sårbarhet.

Elevene er i lang tid blitt forberedt på en annen eksamen enn den de møtte i enkelte fag i år. Hvilke hjelpemidler som var tillatte, ble avklart for sent til at elever og ansatte var trygge på hva som var tillatt.

Ingen ønsker en eksamen hvor KI genererer teksten for elevene. Men vi er mange som mener at elevene bør kunne bruke verktøyene de har trent på, for å vise hva de har lært. I dag er det løsningen som dikterer hvilke hjelpemidler elevene skal få tilgang til. Det oppleves tilfeldig og uforutsigbart.

Nye signaler

Utdanningsmyndighetenes kamp mot digitale hjelpemidler sender et nytt signal til skolen. Det peker i retning av fortidens puggeskole. Det ønskes velkommen av Lektorlaget, som tolker det som en bekreftelse på at «en prøve eller eksamen skal teste hvordan eleven bruker sin internaliserte kunnskap til faglig resonnement».

Deler Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet dette synet?

Har sovet i timen

I juni 2020 la Kunnskapsdepartementets eksamensgruppe frem sine vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen. De ble tilsynelatende lagt i en skuff.

Siden da har KI-revolusjonen veltet inn over skolen. Nå styrer frykten for KI utviklingen av både eksamen og norsk skole. Det skjer fordi noen har sovet i timen i stedet for å utvikle eksamen.

Nå bes elevene ta til takke med «det beste vi har». Vi mener vi bør gi dem det som faktisk er godt nok. Det får de ikke med dagens eksamen.

Disse rektorene har signert innlegget:

Marianne Tangen Bråthen, Bjørnholt videregående skole

Camilla Hauren Leirvik, Elvebakken videregående skole

Marianne Dahl, Fyrstikkalleen skole

Knut Jørgen Kopperud, Lambertseter videregående skole

Tone Anita Fairway, Oslo Handelsgymnasium

Siv Børven-Moberg, Persbråten videregående skole

Bronia Mary Stuart Hamilton, Stovner videregående skole

Anne Marte Røste, Ulsrud videregående skole

Trine Øiseth, Valle Hovin videregående skole

Stine Jeppesen, Vika videregående skole