CO₂-utslippene fra kull, olje, gass og sement ligger an til å øke med 1,1 prosent i 2025.
Det siste tiåret har økningen fra år til år i gjennomsnitt vært på 0,8 prosent. I år ligger den an til å bli på 1,1, godt over snittet.
Tallene kommer mens verden er samlet til klimatoppmøte i brasilianske Belém.
Møtet markerer at Parisavtalen fyller ti år. På de ti årene har utslippene fra fossile kilder økt med 10 prosent.
Det viser tall fra Global Carbon Project som ble lagt frem torsdag.
– Den største bekymringen er at dette året ser ut som i fjor, som igjen så ut som året før. Det sier Glen Peters ved Cicero, som er i lederteamet i Global Carbon Project.
Økning over gjennomsnittet
De nye tallene er den årlige oppsummeringen av hva som skjer med CO₂-utslippene våre.
Over 100 forskere fra hele verden sammenfatter hvor mye vi slipper ut av CO₂.
Totalt ligger verden an til å slippe ut 38,1 milliarder tonn CO₂ i år.
I tillegg kommer at avskoging og andre naturinngrep bidrar med ytterligere 4,1 milliarder tonn. Totalen er altså godt over 42 milliarder tonn CO₂.
42 milliarder tonn er nesten tusen ganger det Norge slipper ut på ett år.
Og fortsatt er det kull som gir det meste av utslippene. 15,9 milliarder tonn CO₂ ser i år ut til komme fra kull – drivstoffet som fører til de største utslippene.
0,1 grad hvert fjerde år
– Den største bekymringen er at dette året ser ut som i fjor, som igjen så ut som året før, sier Glen Peters.
Foto: CiceroTallene viser at vi har fire år igjen med utslipp på dagens nivå før vi har nådd 1,5 graders oppvarming.
– Hvert fjerde år vi fortsetter med utslippene som nå, blir verden 0,1 grader varmere. I 2030 vil temperaturen øke med 0,1 grad. I 2034 vil det være enda 0,1 grad. Og 2038 enda 0,1, sier Glen Peters.
0,1 grad varmere høres kanskje ikke mye ut. Men klimaforskere sier til BBC at hver tidels grad betyr lengre hetebølger, kraftigere stormer og verre skogbranner. Blant annet.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Økning i USA
Av enkelte land er det USA som ser ut til å få den kraftigste utslippsøkningen. Tallene viser at det ser ut til å bli en økning på 1,9 prosent i utslippene.
Men Glen Peters sier at forklaringen ikke er Donald Trump.
– De siste få vintrene i USA har vært relativt milde. vinteren 2025 var ganske gjennomsnittlig. Det betyr mer oppvarming, sier Peters.
Kullkraftverkene i USA, som her i Kansas City, gikk for fullt sist vinter.
Foto: AP«Frikjenner» Trump
USA skiller seg særlig ut ved en kraftig vekst i utslippene fra kull. Hele 7,5 prosent mer enn i 2024.
Ifølge Robbie Andrews ved Cicero er forklaringen først og fremst at høyere gasspriser har ført til at flere bruker kull.
Igjen blir Donald Trump «frikjent» av Glen Peters.
– Det tar tid før endringer i politikken får effekt. Jeg vil ikke si at det er null Trump-effekt. Det kan være en Trump-effekt, men jeg vil tro at den er liten. Hvis det er en Trump-effekt, venter vi å se den i årene fremover, sier Peters.
Kina, India, Japan og EU
Andre steder i verden er utslagene mindre:
- Kina ligger an til en liten vekst på 0,4 prosent. Men tallene er usikre, så det er mulig landet faktisk har hatt en reduksjon.
- India, som vokste med 4,6 prosent i fjor, er ventet å øke med 1,4 prosent i 2025. Særlig er det liten vekst i bruken av kull.
- For Japan er utslippene ventet å gå ned med 2,2 prosent. Mest går kull ned. Kjernekraftverk som settes tilbake i drift og utbygging av solkraft er viktige grunner.
- EU har lenge vært en av stjernene i klimaarbeidet, men nedgang år for år. i år ser det ut til å bli en oppgang på 0,4 prosent.
– EU har hatt solid nedgang de siste årene. Nedgangen var litt større enn vi kunne forvente. Jeg vil kanskje ikke lese for mye på at EU nå er flat, annet enn at man aldri går ned i en rett linje. Noen ganger går man litt fortere, noen ganger litt saktere, sier Peters.
Nedgang i flere land
Et glimt av håp ligger i at selv om utslippene øker i verden som helhet, er det bedring i flere land.
Det siste tiåret (2015–2024) var det nedgang i utslippene i 35 land. Disse landene sto for 27 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene.
Blant landene er Norge, Sverige, Estland, Polen, USA og Australia. I tiåret før (2005–2014) var det bare 21 land som reduserte sine utslipp.
– Det er trist å ikke se større fremgang globalt. Men de globale tallene skjuler fremgang i enkelte regioner, sier klimaforsker ved Cicero, Kjetil Aas.
Fremgang i enkelte regioner er ikke nok for å nå klimamålene. Kjetil Aas ser ikke tegn til de kuttene som forskerne sier at må til.
– Vi forventer ikke en bratt nedgang i utslippene slik utviklingen er nå, sier han.
Dette er klimatoppmøtet COP30
- Hva håper man å oppnå på dette møtet?
COP30 arrangeres i Belém, Brasil, og er det 30. møtet i rekken.
Hovedmålsetningen for COP30 vil være å styrke avtaler som er inngått på tidligere COP-møter, og styrke internasjonalt samarbeid for å begrense global oppvarming ved å sørge for at Parisavtalen fortsatt står sterkt.
Det handler blant annet om tiltak for å redusere karbonutslipp, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer. Bevaring av regnskog er også et gjennomgående tema, og det vil bli presentert et nytt fond for dette.
- Hvorfor arrangeres møtet i utkanten av Amazonas, verdens største regnskog?
Brasil er vertskap for COP30. Over 50 prosent av Amazonas ligger i landet. Bevaring av klodens regnskoger er helt avgjørende for å unngå store klimaendringer. Ved å holde møtet ved regnskogen, håper man at de store utfordringene med bevaring av den vil få større oppmerksomhet.
- Har verdens land greid å redusere klimautslippene siden 1992?
Nei. I følge ferske tall fra CICERO - senter for klimaforskning - har de globale utslippene av Co2 og andre klimagasser økt med over 60% siden 1992.
I den samme perioden har den globale konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren - som har direkte sammenheng med temperaturstigningen - økt med 20%.
De viktigste årsakene til at klimautslippene stiger er, kraftig befolkningsøkning, utslipp fra landbruk og mer industri og transport som innebærer bruk av kull, olje og gass.
- Hvis utslippene har økt kraftig er vel de internasjonale klimaforhandlingene mislykket?
De fleste av verdens land har satt seg mål for hvor mye CO2 de skal kutte innen 2030 og 2035. Mange land har klart å redusere redusere utslippene.
Dette skyldes i stor grad at Parisavtalen og klimatoppmøtene har bidratt til oppmerksomhet om klimaproblemene.
Dette i sin tur har bidratt til utvikling av ny, fornybar energiproduksjon - som sol- og vind - og til utvikling av biler og andre transportmidler med lave eller ingen utslipp.
Fortsatt engasjement, økt samarbeid, og mer ambisiøse tiltak vil være avgjørende for å oppnå de globale klimamålene.
Publisert 13.11.2025, kl. 01.01
English (US)