Torsdag får Norge oppdraget med å etablere en ny luftkommando for Nato. I løpet av februar må regjeringen avgjøre hvor den skal plasseres.
Publisert: 12.02.2025 07:42
Kortversjonen
- Nato skal etablere et tredje hovedkvarter for å lede alliansens luftstyrker. Torsdag avgjøres formelt hvilket land det skal plasseres i.
- Debatten står mellom Nord-Norges Reitan og Rygge i Østfold, hvor begge har bombesikre fjellhaller.
- Luftkommandoen vil få stort ansvar for Nord-Atlanteren, Nordområdene og Østersjøen, med sterk nordisk luftmakt i samarbeid.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
USAs fremtidige rolle i Europa blir det desidert viktigste samtaleemne når Natos forvarsministre samles i Brussel torsdag. Det er knyttet stor spenning til hvilket budskap den norsk-ættede Pete Hegseth har med seg fra president Donald Trump.
Store kutt i den amerikanske militære innsatsen i Europa vil ha betydning for hele alliansen, ikke minst Norge.
Men ett lite punkt på ministrenes agenda får også stor norsk betydning.
Blir banket igjennom
Nato trenger nemlig et tredje hovedkvarter for å lede Natos luftstyrker. Forslaget som ligger på Natos bord er at Norge skal huse et slikt senter for luftoperasjoner, en såkalt CAOC (se fakta).
Saken har tatt lang tid i Nato-systemet, og ble ifjor utsatt i siste liten før den skulle avgjøres. Denne gangen tyder alt på at innstillingen stille og rolig blir banket igjennom.
Det betyr i så fall at Jonas Gahr Støres regjering må fatte en beslutning som vil prege det norske forsvaret i tiår fremover.
Debatten spisser seg til
For nå må regjeringen ta stilling til hvor Nato-kommandoen skal ligge.
Den verbale striden om har allerede pågått en god stund. Først og fremst mellom to regioner: Nord-Norge og Østlandet.
En Nato-kommando av denne typen kan ikke plasseres i en hvilken som helst kontorbygning. Det må kunne forsvares og tåle en støyt. Forsvaret har en rekke fjellhaller som gir betydelig sikkerhet mot en fiende. Inkludert angrep med atomvåpen.
To steder er mest aktuelle.
Blir det Reitan eller Rygge?
De to er:
- Fjellhallen på Reitan utenfor Bodø i Nordland
- Fjellhallen på Rygge flystasjon i Østfold
Forsvaret er allerede i gang med planlegging, men avventer en beslutning. Regjeringen må gjøre flere avveininger. Én av dem gjelder hvor raskt et hovedkvarter kan komme i gang - og hvor mye det vil koste. Et annet gjelder muligheten for å tiltrekke seg fagfolk - med familier - fra allierte land.
En ny Caoc er ikke tenkt full bemannet på dag én. Men allerede i år er det tenkt å være aktivitet i gang. Og i mars skal Natos fremdriftsplan for det nye hovedkvarteret spikres. Det betyr at Norge må bestemme seg i løpet av februar.
Ombygging og flytting
Bodø-alternativet har sterk støtte i Nord-Norge. I det bombesikre fjellet på Reitan ligger i dag Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og det nasjonale luftoperasjonssenteret (JAOC). I alt rundt 550 mennesker arbeider her. Og det er ikke plass til flere.
For å kunne huset et Nato-senter med flere hundre ansatte må derfor mange ut. I tillegg kommer ombygging og tilpasning, samtidig som fjellet skal ha nytt ventilasjonsanlegg med det første.
På Rygge står det tomme kontorlokaler i en bombesikker fjellhall. På flystasjonen utenfor finnes også luftforsvarsstaben, deler av ledelsen for Luftforsvaret og luftforsvarets våpenskole. Rygge er også ett av mange miltære områder USA har fått tilgang på. Det innebærer store investeringer på flystasjonen, med nye hangarer og annet for å kunne motta kampfly og forsterkninger.
Rygge-alternativet støttes av Østfold-kommunene og et seksitalls østlandskommuner, inkludert Oslo.
Les også
Advarer mot oppsplitting av Nato-kommando i Norge
Sterk luftmakt i nord
De nordiske luftstyrkene samarbeider allerede tett. Og i januar ble det etablert en egen fellesnordisk enhet som skal styrke samhandlingen og i praksis «kikstarte» den nye Nato-kommandoen.
Det nye luftopersjonssenteret får et stort ansvar i Nato. Nord-Atlanteren, Nordområdene, Norden, og Østersjøen ned til Baltikum skal overvåkes og forsvares i en krise.
Allerede utgjør Sverige, Danmark, Finland og Norge tilsammen en stormakt i europeisk luftrom. De tre siste er i ferd med å anskaffe til sammen 143 amerikanske kampfly av typen F-35. I tillegg kan Sverige stille med ca. 120 Gripen-kampfly.