18 hours ago
4
Vil du bli lykkelig bør du gro planter og pleie relasjoner, ifølge professor bak ny lykkeforskning.
Publisert 17.03.2025 22:06
Hvordan blir man lykkelig?
Det har du kanskje lurt på et par ganger oppigjennom tilværelsen.
Fasiten skal man nok lete lenge etter, men ferske resultater fra forskningen til BI-professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen kan gi en pekepinn.
Én ting blir viktigere med alderen
Professoren har sett nærmere på folks egen opplevelse av lykke, altså hva folk selv mener gjør dem lykkelige, i en ny forskningsrapport.
1000 personer i et representativt utvalg av den norske befolkning, fikk spørsmålet: «Alt tatt i betraktning, vil du si at du er: Veldig lykkelig, Ganske lykkelig, Ikke veldig lykkelig, Ikke lykkelig i det hele tatt».
Målet var å kartlegge hvordan lykkefølelse henger sammen med faktorer som lønn, alder, kjønn og utdanning i Norge.
Og funnene var krystallklare: Sammenhengen mellom inntekt og lykke er mer kompleks enn man tror. Økt inntekt gir ikke automatisk lykke, ifølge Ditlev-Simonsen.
Heller ikke lang utdanning gjør deg automatisk mer lykkelig, ifølge rapporten.
I stedet er det relasjoner til familie, venner, kjæreste og andre nære, som peiler seg ut som det mest avgjørende for et menneskes lykke.
– Helse er også viktig, man ser at helse blir viktigere jo eldre man blir, sier Ditlev-Simonsen.
Gro en plante
Rapportens viktigste funn er at lykken stiger fram til man tjener 800.000 kroner i året, og begynner å synke når inntekten nærmer seg én million.
Økonomisk vekst i et land (BNP) har ikke nødvendigvis en sammenheng med lykke, mener Ditlev-Simonsen.
Hun peker på at undersøkelser med samme spørsmål i Tanzania viste at deres befolkning oftere er lykkeligere enn nordmenn. Og i USA har man sett at lykke har gått ned samtidig som BNP har gått opp, ifølge Ditlev-Simonsen.
Rapporten viste også at økt forbruk ikke nødvendigvis fører til mer lykke. Når man tar bort materielle goder, synker ofte lykken, ifølge Ditlev-Simonsen.
Det som også spiller inn på hvor lykkelige vi er, er genetikk. Noen mennesker er naturlig mer positive enn andre, ifølge professoren.
Flere funn fra forskningsartikkelen til Ditlev-Simonsen
- Lykken øker med alderen i Norge.
- Økt inntekt gir ikke automatisk lykke.
-
- Lykken stiger fram til man tjener 800.000 kroner i året, men begynner å synke når inntekten nærmer seg en million.
- Lykken øker ikke nødvendigvis med utdannelsesnivået.
- Lykken øker etter hvert som man blir eldre, men det er en dipp i lykke mellom 30 og 39 år. Dette kan skyldes at mange har store ambisjoner før de fyller 30, og kanskje opplever skuffelse når de ikke oppnår alt de ønsket.
- Det er ingen betydelige forskjeller i lykke mellom menn og kvinner i Norge. Lykken er mindre avhengig av kjønn enn det man trodde tidligere.
- De med yrkesfaglig utdanning er ofte ganske lykkelige.
- Økonomisk vekst i et land (BNP) har ikke nødvendigvis en sammenheng med lykke, snarere tvert imot.
- Noe av lykkenivået kan skyldes genetikk, fordi noen er naturlig mer positive enn andre. Noen kan tilpasse seg nesten hva som helst og forbli lykkelige, mens andre kan synes å ha halt og være ulykkelige (50 prosent gener + 40 prosent egne aktiviteter + 10 prosent omstendigheter)
- Økt forbruk er ikke nødvendig for lykke.
Kilde: Forskningsartikkelen «Exploring the Correlation between Happiness and Income, Age, Gender and Education» skrevet av Caroline Dale Ditlev-Simonsen.
Ditlev-Simonsen har forsket på bærekraft i mange år og er opptatt av hvordan vi mennesker kan bli lykkelige uten å ødelegge planeten. Med støtte fra funnene i den ferske rapporten, er hun overbevist om at mye penger og høyt forbruk ikke er den ultimate veien til lykke.
I stedet kommer Ditlev-Simonsen med følgende råd til deg som ønsker å bli litt lykkeligere.
– Søk balanse i livet mellom hjem, jobb, det sosiale og deg selv. Lag en liste over ting du kan være takknemlig for. Plant noe og se det vokse, eller lær navnet til en annen person, råder hun.
– Det er også kjent at å være hyggelig mot andre, gjøre gode gjerninger og hjelpe noen, øker lykken, sier Ditlev-Simonsen.
Det kan være fra små ting som hjelpe noen over veien, til å bruke en dag på å plukke plast på stranda til våren, råder hun.
Flere tips lenger ned i saken!
Får støtte av annen forsker
Forsker Ragnhild Bang Nes ved Norsk Folkehelseinstitutt (FHI) har utført andre studier på lykke.
Ved FHI monitoreres livskvaliteten i befolkningen og det er samlet inn data fra over 500.000 personer de siste fem årene. Instituttet rapporterer stadig oversiktstall og trender, ifølge forskeren.
Nes underbygger mye av forskningsartikkelen til Ditlev-Simonsen, men er skeptisk til enkelte av punktene. Vi starter med det hun er enig i:
– Det er totalt sett mer lykke i rikere land, skjønt litt avhengig av hvordan lykke defineres. Men sammenhengene er ikke nødvendigvis forklart av inntekten (BNP) i seg selv. Og vi ser at de dramatiske økningene i den norske BNP ikke henger sammen med økt livskvalitet, snarere tvert imot, sier Nes.
Hun peker også på at personlighet og gener definitivt har stor betydning for livskvalitet. Betingelser og livshendelser påvirker oss også, bekrefter FHI-forskeren.
– Negative livshendelser kan ha en tilsynelatende kausal effekt. Heldigvis kommer de fleste seg igjen etter kriser, sier hun.
Stusser ved noe
Blant det Nes setter spørsmålstegn ved er hvorvidt antall år på skolebenken spiller inn på lykkenivået.
– Det er en klar sammenheng mellom utdanning og ulike sider av livskvaliteten i Norge, men sammenhengene er betydelig mindre enn for eksempel personlighet, sier Nes.
I tillegg stusser hun ved påstanden om at lykken avtar etter 800.000 i lønn.
– Enkelte studier viser vel at lykken fortsetter å stige. Sammenhengene mellom lykke og inntekt avhenger av hvilke konkrete statistiske modeller og mål på lykke og inntekt som benyttes, sier Nes.
Hun viser til denne artikkelen: Forskere var uenige om hvorvidt mer penger gjør oss lykkeligere. Nå har de kommet fram til et nytt svar.
– Når det er sagt, er det åpenbart trekk ved rike mennesker som kan ramme lykken. Med rikdom og makt kan det følge en opplevelse av berettigelse som rammer relasjoner (som er viktig for lykken). Enkelte kan oppleve at en henter mindre glede fra hverdagslige positive opplevelser, altså at en blir mer «blasert», sier Nes.
Fem råd
FHI-forskeren mener det er viktig at forskere ser nærmere på hva som gir mennesker lykkefølelse.
– Positive emosjoner henger sammen med en lang rekke gunstige livsutfall både for den enkelt og samfunnet, fortsetter hun.
Det er mange grep man kan ta for mer glede i hverdagen og livet, ifølge Nes. Hun trekker frem fem lykkebringende aktiviteter fra FHI som kan gjøres daglig:
- Vær oppmerksom
- Vær aktiv
- Fortsett å lære
- Knytt bånd
- Gi
– Vi har forsket på disse fem aktiviteten som er en slags «Lykkens fem om dagen» og funnet at selv en liten digital dose kan forbedre livet, sier Nes.
Flere tips til ting som kan fungere for økt lykkefølelse:
- Gjør noe aktivt med andre mennesker (gå på tur med en venn).
- Send en SMS med takk til noen som har hatt en positiv innvirkning på livet ditt.
- Lag en liste over ting du liker som er gratis.
-
- Kjøp billetter tidlig om du skal gjøre noe du gleder deg til, så har du lenger tid til å glede deg.
- Lær en ny ferdighet av en venn og lær dem en til gjengjeld.
- Plant noe og se det vokse (f.eks. urteplante i vinduskarmen).
- Inviter folk på en hjemmelaget middag.
- Lær navnet på en annen person og si noe hyggelig.
- Send en positiv melding til en venn som trenger oppmuntring.
- Noter ned det du kan være glad for.
- Gi tid eller penger til en god sak.
Kilde: Caroline Ditlev-Simonsen hentet fra diverse kilder.
En fast lykkefasit som passer for alle finnes likevel ei, ifølge Nes:
– Ettersom vi er forskjellige finnes ingen lykkekur som passer alle. Grepene må tilpasses den man er – personlighet, interesser, alder, helse. De fem aktivitetene er imidlertid nyttige for folk flest, sier forskeren.
English (US)