11 hours ago
3
- Svenske FOI har identifisert ti typer spioner i Europa.
- Analysen viser at Russland står bak 47 av 70 analyserte dommer.
- Tom Røseth ved Forsvarets høgskole sier at Norge er i en helt annen sikkerhetssituasjon i dag enn for få år siden.
De svenske forskerne har gjennomgått 70 europeiske spiondommer mellom 2008 og 2024.
I 47 av sakene er Russland oppdragsgiver, skriver Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI).
De dømte spionene er i hovedsak menn. Den yngste var 21 år, og den eldste var 82 år gammel da han ble dømt for spionasje.
– Vi har undersøkt hvilke stater som har gitt spionene oppdrag, hvordan de ble rekruttert, metodene deres, motivene deres og hva de spionerte på. Vi har identifisert ti ulike typer spioner og analysert drivkreftene deres, sier prosjektleder Elina Elveborg Lindskog til FOI.
Basert på analysen har forskerne laget en liste over ti ulike typer spioner som opererer i Europa:
- Den tradisjonelle insideren: Deltar i sikkerhetsklassifiserte aktiviteter på arbeidsplassen sin og har tilgang til hemmelig informasjon. Er ofte ansatt i militæret eller en etterretningstjeneste.
- Den ideologisk overbeviste: Mener at landet personen spionerer for, har rett, og at spionasjen er en måte å tjene nasjonen på.
- Den observerende: Filmer og fotograferer, ofte militære og beskyttede objekter.
- Engangsagenten: En person som utfører maksimalt ett eller et par spionoppdrag. Fordelen er at det kan være vanskelig å knytte vedkommende til en oppdragsgiver dersom man blir tatt. Ulempen er at «engangsagenten» bare kan utføre den enkleste formen for spionasje, fordi oppdragsgiveren ser vedkommende som forbrukbar.
- Facilitatoren: Håndterer logistikken. Utfører sjelden spionasjen selv, men sørger for at oppdragsgiveren får tilgang til resultatet som spionen har skaffet til veie.
- Den multikriminelle: Personen er spion, men driver også med for eksempel sabotasje, spredning av falsk informasjon eller innbrudd.
- Spesialisten: Har tilgang til hemmelig informasjon, men arbeider for det meste med noe annet. Det kan for eksempel være en tolk som har deltatt i en topphemmelig samtale, eller en elektriker som har reparert hemmelig utstyr.
- Den mobile: Beveger seg over landegrenser og er nesten alltid EU-borger. Et eksempel FOI viser til, er en tysker som er rekruttert av den tyrkiske etterretningstjenesten for å spionere på Hellas.
- Den med tilknytning: Dette er vanlig når Kina rekrutterer spioner. Personen har tilknytning til landet vedkommende spionerer for gjennom familiebånd, religion eller kulturelle verdier.
- Spionringen: Opererer i et koordinert nettverk, og er ofte drevet av relasjoner.
Tom RøsethHovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, synes rapporten er interessant.
Han understreker at de fleste som utfører agentoppdrag, vil være en kombinasjon av flere av de ulike spiontypene de svenske forskerne skriver om.
– Russerne vil helst ha føtter på bakken, men når mange diplomater har blitt utvist, har de måttet finne nye dekkhistorier og mennesker. De kludret litt med å omstille seg, men Russland er dyktig til å rekruttere personer ved å lokke med penger eller fordeler, sier Røseth til VG.
– Dette er ikke snakk om topptrente agenter, men om enkeltepersoner som brukes i én sak eller for å få ut én opplysning. Kanskje vet de ikke engang at de jobber for en fremmed stat.
– Først kan det virke som du deler tilforlatelig informasjon, men når du først har levert på A, så kan du presses til å levere på B. Det blir et nett man ikke kommer ut av, sier Røseth.
Røseth har selv forsket på hvem som blir dømt for spionasje i Ukraina og har oppdaget at mange har blitt lurt.
– De har trodd at de jobber for egen etterretning og så viser det seg at de har jobbet for russerne.
Røseth, som også leder Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole, sier det er viktig at alle er bevisste på at Norge er i en helt annen sikkerhetssituasjonen i dag.
– Hva bør vi være særlig på vakt for?
– I en bedrift handler det om å skape et skall som sikrer verdiene. Det kan handle om datasikkerhet, tilgang og informasjon.
– Det er ikke slik at du alltid vet at du sitter på verdifull informasjon. I flere av disse sakene som FOI viser til, har agentene bare delt observasjoner av infrastruktur og installasjoner, sier Røseth.
– De best trente spionene vil du kanskje ikke finne blant dem som er dømt?
– Nei, det skal en del til å oppdage. Men du hadde jo spionsaken ved Universitet i Tromsø, der var det en ganske omfattende dekkhistorie over mange år. Men han ble jo heller ikke dømt i Norge.
Foto: VGMikhail Valerijevitsj Mikusjin (45) ble pågrepet under en aksjon i Tromsø 24. oktober 2022. Han jobbet da som gjesteforsker ved Universitet i Tromsø under dekke av å hete José Assis Giamarria og være fra Brasil. Her forsket han blant annet på nordområdene og hybride trusler.
Russland har aldri innrømmet at Mikusjin var spion, men i august 2024 ble russeren en del av en stor fangeutveksling. Vel hjemme ble Mikusjin tatt varmt imot av Vladimir Putin.
De svenske forskerne sier at analysene de har gjort, er i lys av sikkerhetssituasjonen i Europa etter annekteringen av Krim i 2014 og fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022.
Selv om sikkerhetssituasjonen er endret, viser rapporten at drivkreftene bak personer som er dømt for spionasje i stor grad er de samme som under den kalde krigen: Økonomiske insentiver, ideologisk overbevisning, press og personlige motiver.
– Det finnes dem som blir truet og utfører oppdrag fordi de er redde, sier forsker Anna Wagman Kåring.
– Det er også påfallende mange dømte personer som begynner med spionasje etter å ha følt seg urettferdig behandlet eller oversett av arbeidsgiveren sin – som en form for hevn eller en måte å hevde seg selv på.
De svenske forskerne har også sett hvordan etterretningstjenestene samarbeider med ordinære kriminelle i Polen, som leverer materiell som kan brukes mot europeiske land i Ukraina.
English (US)