Ny EU-dom om innsidehandel: – Kommer antakelig til å skape en del paranoia

Dommen som har fått det finansregulatoriske miljøet til å heve et øyenbryn eller to de siste dagene, handler om noe så sentralt som innsidebegrepet. Kort sagt sier EU-domstolen, om man skal ta den på ordet, at man ikke kan handle aksjer basert på informasjon som ikke har vært formelt kunngjort etter de strenge reglene om kunngjøring av innsideinformasjon.

Dette ville i praksis gjøre alle aksjespekulanter arbeidsledige, ettersom de gjerne lever av å handle aksjer på åpen informasjon som andre ikke finner – eller skjønner.

– Hadde risikert stryk

Et slikt resultat ville være så oppsiktsvekkende at dommen ikke kan tas på ordet, mener partner i Wikborg Rein, Ole Andenæs. Han er en av flere som har kommentert avgjørelsen på LinkedIn de senere sagene.

– Dette må være en feil. Det kan ikke være sånn. Dommen er oppsiktsvekkende, for hvis du frem til fredag hadde skrevet en besvarelse og sagt dette, så tror jeg du hadde risikert stryk, sier Andenæs til Rett24.

Faktum i den konkrete saken EU-domstolen har behandlet, handler om en offentlig anskaffelse i Sverige. I tillegg til tilbyderne, var det 22 andre personer som hadde meldt seg på varsling om tildelingen. Straks varselet gikk ut, brukte en av de 22 denne informasjonen til å selge aksjer. Dette skjedde en snau time før pressemeldingen om tildelingen gikk ut.

For dette ble han dømt for innsidehandel i både tingsretten og hovretten. Saken ligger nå i svensk høyesterett, som har bedt EU-domstolen om en rådgivende uttalelse.

Den uttalelsen kom sist uke, og har altså skapt bølger.

– Risikerer straff

EU-domstolen kommer, i likhet med de svenske underinstansene, til at informasjonen i dette tilfellet var innside. Varselet som gikk til de 22 som hadde meldt seg på – selv om det i teorien var åpent for alle – var ikke så offentlig tilgjengelig at mottakerne hadde lov til å handle på det. Det mer oppsiktsvekkende kommer i avsnittet etter. Der sier nemlig EU-domstolen at 

«in order for information to be considered to have been made public and thereby to have ceased being ‘inside information’ within the meaning of that provision, it is necessary for public disclosure to have taken place in the manner and in compliance with the requirements laid down in Article 17» i markedsmisbruksdirektivet.

– Tatt på ordet betyr dommen at informasjon som er tilgjengelig i markedet anses som innsideinformasjon helt frem til tidspunktet når utsteder velger å offentliggjøre informasjonen selv. En slik tolkning vil skape en kaotisk rettstilstand, stikk i strid med det som har vært allmenn lære til nå. Dette ville føre til at folk som driver helt normal handelsvirksomhet, typisk ved å sette sammen offentlige data, eller lete der andre ikke leter, risikerer å begå straffbare handlinger, sier Andenæs.

Ber myndighetene avklare

En annen som har kommentert dommen, er professor Jesper Lou Hansen ved juridisk fakultet i København. Han skriver i en post på LinkedIn at et slikt resultat «would kill competition among professional investors in the securities markets». Han mener derfor at man må lese dommen, selv om EU-domstolens rettssetning er helt generelt formulert, kun som en konstatering av resultatet i denne konkrete saken.

– Dommen kommer antakelig til å skape en del paranoia i tiden som kommer. Den må formodentlig tolkes snevrere, og det må påregnes en avklaring fra tilsynsmyndighetene i – forhåpentligvis – nær fremtid, skriver Ole Andenæs på LinkedIn.

Det hører med at generaladvokatens opprinnelige forslag til ordlyd var den langt mindre kontroversielle setningen:

«‘[i]nformation is deemed to be ‘made public’ where it is known by or accessible to a reasonable and normally diligent investor, taking into account the circumstances of the case and the relevant rules governing its disclosure (…).’»

Hele (C-229/24) Brännelius finner du her.