Ny augustrekord for Svalbard: – Dette er ekstremt

En sommerdag i Longyearbyen med over 20 grader er ny rekord for august. Det er ikke bare bra.

I Longyearbyen på Svalbard har de hatt en varm august hittil. Dette bildet er fra juli. Foto: Pål Vegard Hagesæther

Søndag 11. august ble det målt 20,3 grader på Svalbard lufthavn kl. 13. Det er ny temperaturrekord for august for Longyearbyen.

Det opplyser Meteorologisk institutt til Aftenposten. Den tidligere varmerekorden for august der er fra 31. august 1997 på 18,1 grader.

Det er en egen gruppe ved instituttet som endelig godkjenner rekorden mandag.

– Dette er veldig spesielt. Det har vært voldsomt varmt der lenge nå, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Han har fulgt med på utviklingen på Svalbard siden 1995 og forsket på hvordan permafrostenpermafrostenPermafrost er bakke (løsmasser og berggrunn) der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 grader. påvirkes av klimaendringene.

– Tre rekordsomre på rad

Han er mest overrasket over at det ser ut til at somrene 2022, 2023 og nå også 2024 som helhet, blir rekordvarme.

– Som regel svinger det litt, særlig i nord, men dette er ekstremt. Tre rekordvarme somre på rad og varmerekord på over 20 grader, for august på Svalbard, som ligger så langt nord i Arktis. Det er ikke bra, sier Isaksen til Aftenposten.

Isaksen forteller at han for 20–30 år siden omtalte det å gå tur om sommeren på Svalbard, som å gå i et naturlig kjøleskap. Her kunne man være ute i dagevis uten at ferske matvarer i sekken ble dårlige.

– Det var kjøleskapstemperatur på 3–4 grader på tur, og maten holdt seg godt. Nå er det veldig ofte over 10 grader på tur på sommeren, sier han.

Kan føre til mer jordskred

Isaksen, som forsker på permafrosten, forteller at hovedproblemet med varmen er at det aktive laget som ligger over permafrosten nede i bakken, blir tykkere og tiner mer av permafrosten hver sommer.

Jo dypere det aktive laget blir, desto mer farlig kan det bli. Jorden som tiner blir bløt og blir mer ustabil over isrike lag i permafrosten.

– Hvis den rekordvarme sommeren etterfølges av kraftig regnvær, så kan det føre til jord- og flomskred, sier Isaksen.

I tillegg peker han på at økt varme også bidrar til regn og fuktighet. Dette kan føre til:

• At bygninger, som kulturminner i treverk, kan råtne raskere enn tidligere.
• Snø og gammel breis smelter i rekordfart.
• Landskapet endrer seg, det blir grønnere og mer vegetasjon, men også større vannansamlinger i naturen, som ikke tidligere har vært der.

– Dyrelivet og vegetasjonen på Svalbard er ikke tilpasset et klima i rask endring. Vi er bekymret over hvordan dette endrer og påvirker miljøet.

Forskerne har sett voldsomme endringer i de andre årstidene på Svalbard de siste årene. Nå følger sommeren etter.

– Det er urovekkende. Veldig overraskende at vi får en sommer som overgår den forrige ekstreme sommeren, sier Isaksen.

Varme temperaturer fører til issmelting på Longyearbreen. Her fra juli i år. Foto: Pål Vegard Hagesæther

Arter på land har økt med varmen

– Jeg tenker at temperaturrekord er sjokkartet og trist. Klimaendringene går så hinsides raskt og raskere enn det vi greier å arbeide med og forstå konsekvensene av, sier økolog og forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk polarinstitutt.

– Svalbard har verdens raskeste oppvarmingsrate.

Det sier Brage Bremset Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning og professor II ved Gjærevollsenteret, NTNU.

Han forteller at dyrearter som lever på land, har taklet høye temperaturer bra. Men at det er annerledes i havet.

– Marint er det mer varierte responser. Noen taper og noen vinner, mange mer sørlige fiskeslag har kommet de senere årene, sier Hansen.

Det er blitt flere svalbardrein på grunn av varmere temperaturer. Foto: Stein Bjørge

Pedersen forteller at Svalbard skiller seg ut fordi det ikke er så mange arter på land der. Og at plantespisere som svalbardreinen og svalbardrypa har greid seg bra med økende temperaturer.

– Mange steder går det den andre veien, at vi mister arter, men her er det faktisk noen som profitterer på dette inntil videre, sier Pedersen.

Hansen mener vi vet for lite til å spå noe sikkert om hvordan dyrelivet vil takle varmen.

– Isbjørnen er nok den som ligger tynnest an. Rein, rype og rev ser ut til å klare seg utmerket. Men evolusjonære tilpasninger tar mye lengre tid enn det tidsspennet klimaoppvarmingen skjer i nå.

– Når det er sagt, det har vært mye varmere perioder på Svalbard før. Og reinen har vært der i minst 7–8000 år, sier Hansen.