Nusa åpner opp om baksnakking: – Jeg sto alene i det

En drøy måned før Norge entrer banen for sin første VM-kamp dette årtusenet, entrer Antonio Nusa bok-verden med «Alt starter med en drøm».

Boken har Norges nummer 20 skrevet sammen med Frode Saugestad.

Der forteller 21-åringen at overgangen fra Stabæk til Club Brugge ikke bare var en dans på roser. Han forteller om misunnelse fra lagkamerater, og en tøff garderobe:

«Jeg kjente på dynamikken. Stillhet. Baksnakking. Folk som så på meg og snakket et språk jeg ikke skjønte. Prøv å se for deg at du sitter der alene i garderoben og alle stirrer på deg. To–tre fyrer som liksom skal være lagkamerater, sitter der og snakker OM deg, men ikke TIL deg.»

– Jeg var fortsatt i utvikling der, og tanken om press og stress var fortsatt ganske nytt for meg. Det gjorde at jeg ble veldig påvirket av ting som skjedde rundt meg, som ikke er det beste, utdyper Nusa til NRK.

Reaksjoner fra laget

Han forteller at det var vanskelig å komme til et nytt sted der alle snakket flamsk eller fransk, og det ikke var noen andre nordmenn rundt ham.

– Jeg var veldig ung og jeg kom til et sted jeg ikke var helt komfortabel ennå. Det påvirket meg på banen.

Og der startet problemet som på mange måter var en ond sirkel.

– Så lenge jeg spiller bra fotball så går det greit. Men når jeg ikke har det bra på banen og ikke spilte bra fotball, da ble det vanskelig. Det var den første utfordringen: Jeg klarte ikke spille som meg selv.

Det gjorde at det ble vanskelig på flere områder.

– Som følge av det, var det ikke så gode reaksjoner fra de andre på laget. De likte ikke det, og de likte ikke at jeg var der og tok plassen deres.

Nusa signerte for A-laget til den belgiske klubben. Likevel spilte han flere kamper for U19-laget. Og som A-lagsspiller skulle han starte kampene.

– Samtidig var jeg tre år yngre enn alle på det laget, så de var sånn «hæ, det kommer en 16-åring som skal spille i stedet for oss, og han er ikke god engang». Jeg lot det gå inn på meg.

Ville droppe landslaget

Han sier at baksnakking ikke er uvanlig blant ungdommer

– Men det var vanskelig da, og jeg sto alene i det. Jeg klarte ikke få pratet med folk om det, og jeg tror det gjorde det ekstra vanskelig.

Leipzig-spilleren forteller at det var så tøft at han på et tidspunkt ikke ønsket å spille for aldersbestemte landslag. I boka forteller han at han bare ville hjem:

«Jeg kranglet til og med med Fotballforbundet fordi jeg ikke ville reise bort på landslagssamling for U17, jeg ville bare være hjemme. Tenk på det, at en jypling av en spiller ikke vil være med på landslaget. Men selvtilliten og motivasjonen min var på bånn.»

I ettertid klarer han likevel finne lyspunkt fra den vanskelige første tiden i Belgia.

– Men jeg er veldig glad for at jeg gikk gjennom det. Jeg lærte mye om meg selv. Det var en fin test for å bli kjent med seg selv, sier han til NRK.

Og mannen som snart skal spille sitt første mesterskap med flagget på brystet har et råd til andre i lignende posisjon:

– Se på deg selv i tredjeperson, så er kanskje ikke problemet så stort som du tror det er. Det gir deg et godt perspektiv. Og jeg tenker at perspektiv egentlig er alt. Hvordan du ser på en ting kan endre alt.

– Vanskelig å prestere

– Det som imponerer meg i Nusas case, er at selv om han ble møtt med baksnakking og en slags behandling i negativ forstand, så har han klart å beholde sin ydmykhet og har klart å stå støtt i seg selv, sier NRK-ekspert Andrine Hegerberg.

Hun tror Nusa når han sier at han lærte mye av seg selv i den perioden.

Som tidligere utenlandsproff sier Hegerberg at Nusa neppe er alene om å gå gjennom en med kjipe inntrykk i ny klubb.

– At man kan bli møtt med kalde skuldre, det er det ingen tvil om. Ikke nødvendigvis at alle er mot deg, men du får konkurranse med en gang. Det er viktig at man er robust før man tar steget ut.

Hun peker spesielt på at språkbarrieren er et hinder man må være spesielt oppmerksom på når man drar til en utenlandsk klubb.

– Når man ikke får vært seg selv eller trives, så er det vanskelig å prestere også. Som ung er man litt ekstra sårbar der.

Eksperten mener det er hardere å dra til utlandet enn mange kanskje tror.

– Det hjelper ikke bare å være god fotballspiller. Du har nye utfordringer som ikke har noen tilknytning direkte til fotballen, som utfordrer deg som person.

– For yngre så er det nok sikkert en veldig ubehagelig aha-opplevelse.