Norske Katrine (50) slippes ut av fengsel: – Jeg er så lettet

2 hours ago 1

Norske Katrine prøveløslates mot 170.000 kroner i kausjon etter 19 måneder i spansk fengsel for drapet på sin ektemann.
Hun hevder å ha handlet i selvforsvar, men risikerer 10–25 år i fengsel.
Katrine er skuffet over det hun opplever som manglende hjelp fra norske myndigheter.

VG har tidligere fortalt historien om norske Katrine som drepte mannen sin i Spania i august 2024.

Katrine hevder hun havnet i nødverge, altså selvforsvar, da hun drepte ham.

Det tror ikke spansk politi på. Rettsmedisinerne skriver at mannen hadde 14 knivskader og døde av blodtap. Hun er siktet for drap.

Katrine har tidligere fortalt til VG at hun ble utsatt for psykisk og fysisk vold av sin mann i en årrekke.

Nå risikerer hun 10–25 år i spansk fengsel.

Men torsdag har det blitt besluttet at hun skal prøveløslates i påvente av rettssak, mot en kausjon på 170.000 norske kroner.

Katrine ringer til VG over en sprakete telefonlinje fra fengselet Fontcalent i Alicante:

– Jeg er så lettet. Endelig kan jeg slippe ut fra fengselet. Dette hadde ikke skjedd uten min bror. Jeg skylder ham alt. Han har stått på som ingen andre.

Katrine står fortsatt uten tiltale eller rettssak i sikte:

– Dette er en halv seier, for hva som skjer videre er fortsatt uklart. Men det er en seier at spanske myndigheter ikke ser på meg som en fare for andre, sier hun.

Hun må levere fra seg passet sitt, og kan ikke forlate landet. Hun må også møte opp to ganger i måneden. Nå ønsker hun en rettssak så fort som mulig:

– Jeg gleder meg veldig til rettssaken. Da kan jeg legge dette bak meg.

– Hvis du blir dømt skyldig i drap må du jo tilbake igjen i fengsel?

– Ja, det må jeg, men jeg vil heller vente på rettssaken ute i Spania enn inne der.

– Selv om du potensielt bare utsetter straffen?

– Ja. Jeg tror jo også at retten kommer til å se at jeg handlet i selvforsvar.

Ifølge Katrines advokater vil hun trolig bli sluppet ut i løpet av neste uke, så lenge kausjonen er betalt.

– Jeg gleder meg til å kunne bygge opp livet mitt igjen. Nå håper jeg å få sett familien og barna mine snart, sier Katrine.

Skuffet over norske myndigheter

Ifølge VGs opplysninger har etterforskningen i saken blitt forlenget flere ganger.

I høst ble det utført nye steg i etterforskningen, som blodprøver og en psykologisk vurdering av Katrine.

Forsvareren til Katrine kaller de nye etterforskningene et «prosessuelt misbruk» og mener saken blir behandlet med alvorlige rettssikkerhetsbrudd, ifølge dokumenter VG har tilgang til.

Katrine sier hun er skuffet over det hun opplever som manglende hjelp fra norske myndigheter:

– Jeg mener Utenriksdepartementet bør holde spanske myndigheter ansvarlig. Norge må jo hjelpe når en norsk borger sine menneskerettigheter brytes.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 sier at enhver har rett til å få sin sak avgjort innen rimelig tid.

Hva som regnes som rimelig tid er ikke spesifisert.

– Du er siktet for å ha tatt livet av et menneske. Hvorfor mener du at norske myndigheter likevel har et ansvar for å bistå deg?

– Fordi jeg uansett har krav og rett på en rettferdig behandling. Jeg har sittet i det som kalles Europas farligste fengsel uten en tiltale, med en etterforskning som har dratt ut i 19 måneder.

Katrine peker så på at Utenriksdepartementet tidligere har hjulpet andre norske borgere som har vært fengslet i utlandet. Hun forstår ikke hvorfor hun ikke skal motta noe lignende hjelp.

UD har tidligere fått kritikk for at de har brukt nærmere 5 millioner kroner på Kongo-saken.

I 2020 hjalp de også en IS-kvinne hjem.

– Etterforskningen er jo ferdig. Jeg ønsker meg en rettssak. Vi har gang på gang bedt om hjelp. Hvor er norske myndigheter?

Utenriksdepartementet (UD) svarer i en e-post at de er kjent med saken til Katrine.

– Det er ikke tatt ut tiltale eller dom i saken, og utenrikstjenesten har stor forståelse for at det oppleves belastende, sier Cecilie Roang fra UD.

Cecilie Roang

Utenriksdepartementet

– Når norske borgere arresteres i utlandet, er det alltid stedets lover og regler som kommer til anvendelse. Norske borgere må forholde seg til og følge beslutninger i rettsprosesser i landet man er i.

Hun oppgir også at de norske ambassadene i Spania bistår i tråd med vanlig praksis i henhold til rammene for konsulær bistand, gitt av Stortinget.

– Rettssystemer og domstolsprosesser varierer betydelig fra land til land. Norske borgere som er arrestert i utlandet kan ikke forvente rettsprosesser tilsvarende de norske, avslutter hun.

Nordmenn har for høye forventninger

Advokat Are Bohne har ved flere anledninger bistått nordmenn i rettssaker i Spania.

Han kjenner ikke til Katrines sak i detalj, men uttaler seg på generelt grunnlag – og peker på
at mange nordmenn forventer mer av norske myndigheter enn det de faktisk kan bidra med.

Konklusjonen hans er klar:

– Forventningene er ofte for høye: både hos utlendinger i Norge og hos nordmenn i utlandet.
Der du gjør noe straffbart, er der du er dømt til å være.

Bør norske myndigheter hjelpe nordmenn i utenlandske fengsler?

aJa, alltidbKun i spesielle sakercNeidLitt usikker

Bohne understreker også at det spanske rettssystemet er presset, noe som ofte fører til lange ventetider.

– Systemet har svært mye å gjøre, og derfor må man ofte regne med at ting tar tid.

Ifølge ham er varetektsfengsling på opptil 19 måneder, altså det Katrine til nå har vært, ikke uvanlig.

– Dessverre tar ting tid i Spania.

Katrine og familien ble flere ganger meldt til barnevernet. De flyttet i en årrekke mellom ulike kommuner og landegrenser for å unndra seg hjelp fra barnevernet.

VG har skrevet flere saker om dette:

Read Entire Article