Norske hjelpearbeidere i ebola-rammede områder

12 hours ago 2



Minst 131 personer døde etter et utbrudd av ebola i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda. 

Samtidig er det registrert over 500 mistenkte tilfeller av den dødelige sykdommen.

Verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet som en internasjonal helsekrise. 

Det er den dødelige og sjeldne bundibugyo-varianten av viruset som nå herjer, og krisen anses som så alvorlig at USA har begynt å hente ut egne borgere fra faresonen.

 AP / NTB
SMITTE SPRES HER: Et ebolautbrudd har spredt seg her i Ituri-provinsen i Kongo. Foto: AP / NTB

I motsetning til Zaire-varianten, som forårsaket den massive epidemien i Vest-Afrika for ti år siden, finnes det verken spesifikk behandling eller vaksine mot viruset som nå sprer seg.

– Jeg er dypt bekymret over omfanget og tempoet sykdommen sprer seg i, uttalte generalsekretær i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, søndag.

Dette er Bundibugyo-varianten:

Bundibugyo-varianten av ebola-viruset skiller seg fra den mer kjente Zaire-varianten ved at det ikke finnes noen godkjent vaksine eller behandling.

Den estimerte dødeligheten for Bundibugyo-varianten ligger mellom 25 og 40 prosent.

Ebola overføres fra dyr til mennesker gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker eller organer fra smittede dyr. Smitte mellom mennesker skjer gjennom nærkontakt med kroppsvæsker fra smittede personer.

Den 15. mai bekreftet helsemyndighetene i nabolandet Uganda også ett tilfelle av Bundibugyo-varianten hos en 59 år gammel kongolesisk mann, som døde dagen før. Den 17. mai erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet utgjør en internasjonal folkehelsekrise.

Kilde: Leger Uten Grenser

– Flere norske prosjekter rammet

Lindis Hurum er generalsekretær i Leger Uten Grenser. Hun forteller at de har norske hjelpearbeidere i områdene som er godt i gang med å prøve å kartlegge situasjonen. 

– Dette er så alvorlig at vi i Leger Uten Grenser trykker på «den store røde knappen» og mobiliserer så raskt og massivt som mulig.

 Thomas Fure / NTB
MÅ BESKYTTE: Lindis Hurum, generalsekretær i Leger Uten Grenser, sier at de nå jobber for å beskytte ansatte og pasienter i Kongo og Uganda. Foto: Thomas Fure / NTB

– Vi hadde flere prosjekter i disse områdene som nå er rammet, så jobben vår nå er egentlig tosidig. Det er å prøve å beskytte våre ansatte og de pasientene som er på de sykehusene og klinikkene vi har. 

I tillegg til dette jobber organisasjonen med å sette opp smittevernkontroll og få på plass utstyr.

– Vi må også bistå helsemyndighetene med å skalere opp og få raskt på plass en respons, som er svært komplisert i dette området, forteller Hurum. 

Leger Uten Grenser har team i Ituri-provinsen i Kongo for å vurdere de medisinske behovene, og samarbeider tett med myndighetene, skriver de i en pressemelding

Ett tilfelle i Norge

Det finnes bare ett kjent tilfelle av ebolasmitte i Norge. I 2014 ble nemlig en norsk hjelpearbeider smittet mens hun jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone. 

 Terje Pedersen / NTB
FLØYET TIL SYKEHUS: Ullevål sykehus tok imot den ebola smittede kvinnen i 2014. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hun ble kort tid etter smitten ble hun fløyet til Ullevål sykehus for behandling i isolasjon. Der overlevde sykdommen. 

Kvinnen fortalte senere at hun kom til Sierra Leone kort tid etter at de første ebolatilfellene ble oppdaget i landet, og at arbeidet hennes raskt ble preget av epidemien.

 Torstein Bøe / NTB
OVERLEVDE: Silje Lehne Michalsen legen som ble smittet av ebola under jobb for Leger Uten Grenser i Sierra Leone i 2014. Foto: Torstein Bøe / NTB

Lang erfaring 

Hurum sier Leger Uten Grenser har lang erfaring med ebola og vet hvordan de kan begrense smitte i dag. 

– Vi vet godt hvordan vi kan redusere smitterisiko til nærmest null.

– Virusspredningen skjer gjennom kroppskontakt og kroppsvæsker, så det er viktig at mennesker ikke tar på hverandre, og at man har smittevernutstyr, forteller generalsekretæren. 

 Victoire Mukenge / Reuters / NTB
SYK: En mann fraktes bort i ambulanse etter han ble syk i et område rammet av Ebola. Foto: Victoire Mukenge / Reuters / NTB

Hun understreker også at utfordringen med ebolautbruddet denne gangen er at det skjer i et konfliktområde med begrenset laboratoriekapasitet.

– Vi vet dermed ikke fullt ut hvor viruset er. Det gjør responsen vanskelig, fortsetter Hurum.

– En brutal død

Hun beskriver ebola som et svært brutalt virus.

– Vi kaller faktisk ebola for «kjærlighetsviruset». Fordi de man smitter ofte er de man er mest glad i, ettersom man ønsker å ta vare på dem.

– Vi har sett familier bli utslettet i tidligere epidemier. Det er et brutalt virus med en brutal død, og altfor mange dør, forteller hun. 

 Stian Lysberg Solum / NTB
HØY DØDELIGHET: Hurum forteller at man må handle raskt for å hindre videre smitte. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hurum understreker også at enkelte grupper er særlig utsatt for alvorlig sykdom.

– Hovedmålet vårt er å redde liv, men dødeligheten er svært høy. De som overlever er ofte unge, sterke mennesker med godt immunforsvar, mens barn og gravide kvinner er mest sårbare, sier Hurum.

Selv om situasjonen i Sentral-Afrika er alvorlig forteller Hurum at vi ikke trenger å frykte viruset i Norge.

 Frederick Murphy / AP / NTB
EBOLA: Viruset er ikke til å spøke med, med en dødelighet opp mot 90 prosent. Foto: Frederick Murphy / AP / NTB

Opp til 90 prosent dødelighet

Ebolaviruset tilhører en familie av virus som ofte forårsaker blødningsfeber. 

– Sykdommen er potensielt svært dødelig, og dødeligheten har historisk ligget mellom 50 og 90 prosent i slike utbrudd, sier Matthew Coldiron, assisterende medisinsk direktør i Leger Uten Grenser.

Den estimerte dødeligheten for Bundibugyo-varianten ligger mellom 25 og 40 prosent, skriver Leger Uten Grenser i pressemeldingen.

 Hajarah Nalwadda / AP / NTB
ANTIBAC: En jente i Kampala, Uganda får desinfisert hendene sine. Foto: Hajarah Nalwadda / AP / NTB

WHO frykter at utbruddet er langt større enn de offisielle tallene tilsier. Det antas at det startet i april, men smitten gikk under radaren i flere uker før helsemyndighetene ble varslet i begynnelsen av mai.

Da var allerede 50 dødsfall registrert.

Flere eksperter understreker derfor alvoret.

Landsjef i World Food Program i Nigeria, David Stevenson, krever handling for å stanse spredningen så fort som mulig.

– Dette er en lokal utfordring som trenger lederskap, og det er det viktig at vi får, for dette kan bli globalt på et øyeblikk, sier Stevenson, til nyhetsbyrået AP.

Read Entire Article