Norsk forskning: Vi trenger færre tester for livmorhals­kreft i framtida

Ragnhild Leth-Olsen (25) fikk brevet for ikke så lenge sia. Hun blei kalt inn for å ta ei livmorhalsprøve.

I dag blir alle kvinner mellom 25 og 69 anbefalt å ta ei prøve av livmorhalsen hvert femte år.

– Jeg tenker at det er noe jeg bør gjøre, når man har hørt om andre som har oppdaga at de har svulst, eller noe som skurrer der nede.

Men Leth-Olsen og venninna Ingrid Høgne (23) kan kanskje slippe å teste seg like ofte som de som er født i 1996 eller før.

– Dagens testregime er jo primært designa for kvinner som ikke er vaksinert, forteller forsker Kine Pedersen ved Universitetet i Oslo.

Mindre behov

Pedersen jobber blant annet med å finne de beste strategiene for å forebygge livmorhalskreft. Nå har hun regna på hvor ofte screeninga for kreftformen kan gjøres, samtidig som det er både trygt og kostnadseffektivt.

Studien hennes er publisert i Annals of Internal Medicine.

– HPV-vaksinering kan redusere behovet for livmorhalsscreening, sier Pedersen.

Leth Olsen og Høgne, som de fleste som er under 29 år i dag, blei vaksinert mot HPV-viruset da de gikk i 7. klasse. Fra 2018 fikk også gutter tilbud om vaksine.

Resultatet er at livmorhalskreft, som nesten alltid skyldes at man har gått med HPV-infeksjon lenge, kan være så godt som utrydda i 2039.

– Det er veldig fint. Det er godt å høre, sier venninnene.

Og det betyr at det store testprogrammet vi har i Norge kan gjøres om.

Dagens ordning

Den første gruppa av jenter som fikk vaksinen var i 2009, de blei innkalt til første screening i 2022.

Men det kan være nok at denne gruppa tester seg to til tre ganger i løpet av livet, viser forskninga til Pedersen.

For ti år sia beregna Pedersen at hele screeningprogrammet kosta 750 millioner kroner i året. Sia da er det gjort endringer i programmet, så anslaget er litt utdatert. Samtidig sier det noe om størrelsesorden på hva man kan spare.

– Man sparer jo ikke bare ressursbruken til screeningprøvene. Det er jo også oppfølgingsprøver og utredningsforløp som hører med.

Og dét kan det være smart å unngå når risikoen for å få livmorhalskreft går ned med vaksinen.

– Man kan jo få noen uklare prøvesvar som kan gi bekymring og uro. Så det er jo viktig at vi balanserer de fordelene og ulempene nøye, sier Pedersen.

Hun understreker at det kan være nødvendig med andre råd for de som har tatt vaksinen seinere i tenåra eller i 20-åra.

Tilpassa hver enkelt

Ameli Tropé som er leder for Livmorhalsprogrammet sier at dette er et fantastisk resultat av vaksineringa.

– Det er helt unikt at vi kan bygge ned screeninga.

Foreløpig kan hun ikke si noe om når det kan skje.

Først må de få penger til å lage et datasystem som gjør det mulig å tilpasse testinga til hver enkelt kvinne. Da må de også ha informasjon om hvem som er vaksinert, og når de tok vaksinen.

Om dette er på plass, kan de kanskje begynne å sende ut tester som kan tas hjemme, ut fra den enkeltes risiko for å få livmorhalskreft.

– Det blir ikke «one size fits all» lenger. Det blir mer persontilpassa screening.

Samtidig advarer Tropé om å ta «seieren» på forskudd. Og dette gjelder uavhengig om du har tatt vaksinen som 12-åring, i 20-åra eller aldri har tatt vaksinen.

– Det er viktig, enn så lenge, å ta livmorhalsprøve når man får påminnelse.

– Verdt stikket

Venninnene Thea Connelly (20), Kristin Hårberg (20) og Johanne Egne Hovden (21) synes det var bra at de fikk vaksinen på barneskolen.

– Det var verdt det stikket i sjuende klasse. Og at guttene kasta baller på oss, sjøl om de fikk beskjed om at de ikke skulle gjøre det, ler Johanne Egne Hovden.

– Du må ikke søke om å få den. Du gjør det på skolen. Det gjør det mye lettere å ta den, sier Connelly.

• Hva har man egentlig rett på når man skal til en gynekologisk undersøkelse, og åssen skal det foregå?