Norsk folkehjelp sier opp halve staben etter Trump-kutt: – Vil få alvorlige konsekvenser

Norsk Folkehjelp har satt all amerikanskstøttet mine- og eksplosivrydding på vent i 12 land og sier opp 1700 ansatte som følge av den amerikanske bistandsfrysen.

Norsk folkehjelp setter mye av arbeidet sitt på vent. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB

Trump underskrev dag én en presidentordre der han midlertidig frøs alle midler til den statlige bistandsetaten USAID.

I 2024 mottok Norsk Folkehjelp 460 millioner kroner fra det amerikanske Utenriksdepartementet til humanitær mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen.

Sier opp halve staben

Som følge av den usikre situasjonen og frysen av bistandsmidler, har organisasjonen nå sett seg nødt til å si opp 1700 ansatte på amerikanske kontrakter i 12 land. Det skriver Norsk Folkehjelp i en pressemelding.

Det betyr mer enn en halvering av arbeidsstokken på 3200 ansatte, skriver organisasjonen.

– Det vil hindre folk på flukt fra å kunne returnere, og vil ifølge våre beregninger få alvorlige konsekvenser for inntil en halv million mennesker i land som Irak, Jemen, Laos og Vietnam, sier generalsekretær Raymond Johansen.

Sa opp etter Trump-kutt

Tidligere har Flyktninghjelpen sagt at de må stoppe arbeidet i nesten 20 land som følge av at USA strupet finansieringen.

Kuttet har også ført til at NRKs sjakkekspert Torstein Bae har sagt opp jobben sin som advokat i Flyktninghjelpen.

– Det er svært vemodig å slutte i en så fantastisk organisasjon som hjelper utrolig mange mennesker på flukt. Dessverre er vi i en kritisk situasjon hvor driften fra dag til dag er det viktigste. Da må min rolle vike, sier Bae til NTB.

Også Redd Barna rammes av kuttet. Det bekrefter kommunikasjonssjef Gunhild Sørås overfor Aftenposten.

Hun opplyser at rundt 20 prosent av inntektene til Redd Barna internasjonalt kommer fra USAID.