Norsk Folkehjelp sier opp 1700 ansatte: – Veldig dramatisk

Et av president Donald Trumps umiddelbare tiltak etter innsettelsen var å fryse all bistand i 90 dager.

I 2024 mottok Norsk Folkehjelp 460 millioner kroner fra det amerikanske Utenriksdepartementet til humanitær mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen.

Norsk Folkehjelp har nå satt all mine- og eksplosivrydding, som er støttet av USA, på vent i 12 land, skriver de i en pressemelding. De sier opp 1700 ansatte som følge av den amerikanske bistandsfrysen.

– Det får store konsekvenser for det vi faktisk gjør der ute med mine- og eksplosivrydding. Dette er veldig dramatisk, sier generalsekretær Raymond Johansen til VG.

Raymond Johansen da han fikk jobb som generalsekretær i Norsk Folkehjelp i oktober 2023. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

1700 ansatte er over halvparten av de ansatte i Norsk Folkehjelp, på til sammen 3200 ansatte, ifølge organisasjonen.

– Vår klare oppfordring til amerikanske myndigheter er at de får en rask avklaring på området livreddende minerydding, som det tradisjonelt har vært bred, tverrpolitisk oppslutning om i USA, forteller Johansen.

– Å fryse støtten til mine- og eksplosivrydding bremser ikke bare nåværende aktiviteter. Det vil forsinke og kan i verste fall reversere de enorme skrittene verden – med USA i spissen – har tatt mot å bekjempe disse bestialske våpnene.

Om Norsk Folkehjelp

• Norsk Folkehjelp er en av verdens største humanitære mineryddingsoperatører, med aktiviteter i 21 land.
• Siden 1992 har organisasjonen frigjort 1,3 milliarder kvadratmeter land og fjernet 2,1 millioner landminer og eksplosiver i til sammen 45 land.
• I fjor mottok Norsk Folkehjelp støtte fra det amerikanske Utenriksdepartementet til mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen i 12 land: Afghanistan, Angola, Kambodsja, Irak, Jemen, Kosovo, Laos, Palau, Peru, Tadsjikistan, Ukraina og Vietnam.

Informasjonen er hentet fra Norsk Folkehjelp sin pressemelding.

Han mener det vil hindre folk på flukt fra å kunne returnere, og vil ifølge deres beregninger få alvorlige konsekvenser for inntil en halv million mennesker i land som Irak, Jemen, Laos og Vietnam.

– De fleste som blir sagt opp er mineryddere i Irak, Jemen og Kambodsja. De møter en stor usikkerhet nå. Hvis vi får penger tilbake vil vi kunne gjenoppta arbeidet, men alt er usikkert, sier Johansen.

En mine som ble oppdaget av en minerydder fra Norsk Folkehjelp i Mosul, Irak i 2017. Foto: AZAD LASHKARI / Reuters / NTB

Amerikanske bistandsmidler har vært en av hjørnesteinene i mineryddingsarbeidet i 20 år. Gjennom årenes løp har den amerikanske støtten kommet nesten 2,2 millioner mennesker til gode, ifølge Norsk Folkehjelp.

– Dette blir veldig tøft. Bare i 2024 bidro midlene fra USA til å trygge hverdagen til mer enn 670.000 mennesker over hele verden. Det er betydelig. Hvis vi ikke får penger så kan vi ikke drive aktivitet, forteller generalsekretæren.

Norsk Folkehjelp skriver at de vil «gjøre alt» for å sikre at arbeidet kan fortsette, men at de trenger umiddelbare tiltak og internasjonal støtte.

– Vi har god dialog med norske myndigheter, og ber internasjonale partnere om å ta en aktiv rolle i å sikre at dette arbeidet ikke stopper opp.

Redd barna: Frykter store kutt

Gunnvor Knag Fylkesnes, kommunikasjonsdirektør i Redd Barna, sier til VG at situasjonen hos dem ennå er uavklart.

– Redd Barna internasjonalt får opp mot 20 prosent av finansieringen fra amerikanske myndigheter. I utgangspunktet vil det ramme hardt. Våre amerikanske kolleger jobber nå opp mot amerikanske myndigheter for å få såkalte unnntak.

<-Gunnvor Knag Fylkesnes

Kommunikasjonsdirektør i Redd Barna

Hvor mange ansatte som må si opp og hvilke prosjekter som må legges ned er enda ikke avklart.

– Vi frykter store kutt.

Direktøren legger til:

– Dette er en svært alvorlig situasjon. Bistandsfrysen kom på verst tenkelig tidspunkt. At USA som de største humanitære bistandsyterne i verden, fryser midler over natten har alvorlige konsekvenser for mennesker i akutt nød. Det er veldig krevende og overrasskende.

Hun mener Norge nå bør øke sin bistand.

– Når land trekker seg unna, er det viktig at Norge som humantiær stomakt tar på seg ledertrøya, øker innsatsen og ser på muligheten for å bevilge ekstra midler.