Norges største klimasatsing: – Et historisk steg i klimakampen

– Norske myndigheter er klare for å ta imot CO₂ fra Tyskland og andre europeiske land, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Karbonfangstanlegget på Heidelberg sin sementfabrikk i Brevik i Telemark skal fange omtrent 400.000 tonn CO₂ i året.

Det tilsvarer utslippet fra rundt 200.000 personbiler.

Anlegget er unikt i Norge og verdens første i sitt slag på en sementfabrikk.

Regjeringen sier Norge tar et historisk steg i klimakampen med dette prosjektet.

– Dette er et teknologisk gjennombrudd og en milepæl i Norges klimaarbeid. Vi har bygget en komplett verdikjede for CO₂-håndtering som vil få stor betydning langt utover våre egne grenser, sier energiministeren.

Jublende glad Bellona-sjef

Sementindustrien slipper i dag ut opp mot åtte prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Dette utgjør mer enn dobbelt så mye som all flytrafikk i verden.

Sementfabrikken i Telemark står for et av Norges store punktutslipp.

– Dette er en «game changer». Jeg er jublende glad, sier Frederic Hauge i Bellona.

Han mener denne teknologien er helt avgjørende for å redusere temperaturøkninger.

– Det man har fått til her, er historisk og viktig å vise at det nytter å slåss, sier Bellona-sjefen som har jobbet for dette i over 30 år.

Anlegget i Brevik stod klart før jul i 2024, og har siden den gang gjennomgått testing.

2. pinsedag gikk første last med flytende CO₂ fra Heidelberg Materials sementfabrikk i Brevik til Øygarden utenfor Bergen.

Det er der den flytende CO₂-en skal lagres. Der blir den sendt ned i rør til 2600 meter under havet.

Rekordinvestering

Aldri før har Norske myndigheter og norsk industri investert så mye penger i et enkelt klimaprosjekt.

Rammen er på rundt 34 milliarder kroner. Statens andel er på rundt 22 milliarder kroner.

Det inkluderer ti års drift av prosjektet.

I tillegg til anlegget i Brevik, er det planlagt oppstart av CO₂-fangst på søppelforbrenningsanlegget til Hafslund Celsio i 2029. Begge er del av Langskip-prosjektet.

Foreløpig er lagringskapasiteten utenfor Øygarden på 1,5 millioner tonn CO₂, men det skal etter planen økes til 5 millioner tonn i neste fase.

«Månelanding» 18 år senere

I 2007 kalte daværende statsminister Jens Stoltenberg visjonen om å rense utslipp av klimagasser innen syv år for Norges «månelanding».

Nå skjer det. Ikke på Mongstad, men i Brevik i Telemark.

Mellom 300 og 400 ansatte har lagt ned over 1,2 millioner arbeidstimer i prosjektet.

250 samarbeidspartnere har vært med på laget.

Det er bygget 18 kilometer med rør, og installert rundt 2500 ventiler.

Men ikke alle er tilhengere av prosjektet.

– Hinsides høy prislapp

Frp-leder Sylvi Listhaug har tidligere uttalt til NRK at hun mener at prislappen er «hinsides høy», og mener industrien burde ta regningen.

– Dette er et prosjekt som har kosta enormt, og der man har brukt store summer av folkets penger på subsidier, sier hun til NRK.

Listhaug mener pengene heller burde vært brukt på å få ned utslippene gjennom å plante skog og sikre at vi tar i bruk ny teknologi.

Energiminister Aasland sier at de trygger industrien i Norge, og det gjør de ved å utvikle ny teknologi.

– Sørge for at vi kan kutte klimagassutslipp som er helt nødvendig for at industrien skal overleve. Det gjør også at vi klarer å trygge arbeidsplassene. Vi har brukt 22 milliarder kroner på Langskip-prosjektet samla sett, og det mener jeg er vel anvendte penger. Penger som viser også at den teknologien og kunnskapen vi har i Norge kan komme verden og klimaet til gode.