Norges Bank holder renten uendret. Signaliserer to kutt senere i år.

Sentralbanken signaliserer to rentekutt i 2025.

Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,5 prosent, hvor den har ligget siden desember 2023.

Det skjer til tross for at sentralbanken i januar sa at det «trolig» og «mest sannsynlig» ville bli rentekutt i mars.

Før møtet var det stor tvil om Norges Bank faktisk ville kutte renten. Mange norske økonomer og meglerhuset endret sin spådom, og trodde heller at Norges Bank ville avvente.

– Prisveksten har tiltatt og vært klart høyere enn ventet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Ifølge Norges Bank vil renten mest sannsynlig settes ned i løpet av året. De signaliserer to rentekutt i 2025.

«Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene», skriver sentralbanken.

Sammen med rentebeslutningen kommer sentralbankens nye anslag for økonomien og renten fremover. Uansett kutt eller ikke, var det bredt ventet at rentebanenrentebanenNorges Bank prognose for renten fremover. Den legges frem fire ganger i året, sammen med sentralbankens øvrige prognoser for økonomien i Pengepolitisk rapport. skulle jekkes kraftig opp og signalisere at det blir færre kutt fremover.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets peker på at rentebanen er hevet ganske tydelig.

– Norges Bank gjorde det rette. De lot seg ikke binde av ganske nylig guidingnylig guidingSignalene og uttalelsene Norges Bank har kommet med tidligere, om at renten trolig ville bli satt ned i mars.. De ser at utviklingen har vært annerledes enn det som har ventet, og så endrer de planen, sier Haugland.

– Det ser ut til at det blir kutt i september og desember, sier Haugland.

– Større usikkerhet enn normalt

Norges Bank trekker frem at prisveksten har vært klart høyere enn ventet, og at det var høyere lønnsvekst enn anslått i fjor. «Det kan tilsi at prisveksten fremover blir høyere enn vi tidligere har sett for oss», skriver sentralbanken.

Vurderingen er at det «fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk».

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Videre understreker Norges Bank at det er «større usikkerhet om utsiktene enn normalt». Det skyldes blant annet handelskrigen USAs president Donald Trump.

«Dersom mer omfattende handelsrestriksjoner skulle føre til et tilbakeslag internasjonalt, vil også utsiktene for norsk økonomi kunne svekkes. Skulle oppgangen i prisveksten være mer midlertidig enn vi nå legger til grunn eller arbeidsledigheten øke mer, kan renten settes raskere ned enn vi nå ser for oss».

På motsatt siden kan det bli behov for høyere rente hvis lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått.

Les mer om renten her:

• Sjeføkonom etter rentebeslutning: – En mer «haukete» rentebane
• Sylvi Listhaug om renten: – Nok en gang har Støre lurt folk
• Norges Bank: Så mye stiger boligprisene i 2025
• Svak kronestyrking etter rentebeslutningen

Inflasjonssjokk

Prisveksten er en viktig grunn til at troen på rentekutt har blitt mindre.

Februar bød på inflasjonssjokk. KjerneinflasjonKjerneinflasjonPrisveksten sett bort fra energipriser og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av. hoppet til 3,4 prosent, langt over målet til Norges Bank om to prosent prisvekst og mye høyere enn banken hadde sett for seg.

Arbeidsledigheten har samtidig holdt seg lav. Den sesongjusterte ledigheten roet seg til og med til 2 prosent i februar, som var lavere enn sentralbanken ventet.

Prisveksten og arbeidsledigheten er i utgangspunktet de to viktigste tingene Norges Bank ser på når renten settes. Renteøkningene de siste årene kom for å bremse prisveksten og temperaturen i økonomien.

Matprisene trakk inflasjonen opp i februar. Sjokolade er en av varene som har steget mest i pris det siste året. Foto: Annika Byrde / NTB

Flere andre faktorer har også talt for å droppe rentekutt, ifølge økonomer.

• Boligprisene har steget kraftig i starten av året, og oppgangen har vært sterkere enn Norges Bank ventet.
• Lønnsveksten er høy, og det er utsikter til solid reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få bedre råd må lønningene stige mer enn prisene. Reallønnsvekst er når lønnsveksten ligger høyere enn prisveksten. også i år. Sterk lønnsvekst kan bidra til prisveksten både gjennom økt forbruk og at bedrifter som får høyere lønnskostnader setter opp sine priser.
• I Regionalt nettverkRegionalt nettverkNorges Bank gjennomfører fire ganger i året en undersøkelse blant et utvalg norske bedrifter om den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover. Den gir en pekepinn på hvordan det går i norsk økonomi.-undersøkelsen meldte norske bedrifter blant annet om høyere vekstutsikter. Det selv om den økonomiske veksten (BNP for Fastlands-Norge) var svakere enn ventet med en nedgang på 0,4 prosent i fjerde kvartal.
• Ute i Europa har markedsrentene steget, og troen på flere rentekutt har blitt mindre. Det påvirker også norske renter. Tyskland og andre i Europa har lansert planer om store investeringer, blant annet i forsvar. Det kan dra opp veksten og kampen om arbeidskraften.

Mange økonomer har påpekt at de var svært usikre på hva Norges Bank ville gjøre, uansett om de trodde på kutt eller ikke.

Argumentene for kutt var blant annet at sentralbanken ikke ville avvike fra de tydelige signalene om de hadde gitt om kutt, at den svake kronekursen faktisk har styrket seg mot både euroen og dollaren i det siste, og at det er usikkert hvor varig hoppet i prisveksten vil være.