Norge må ikke la seg lure inn i EU bakveien

Meninger
Debattinnlegg

Norge har sagt nei til EU to ganger. Det er et klart og demokratisk uttrykk for at vi ønsker å styre landet vårt selv.

Trygve Slagsvold Vedum

leder i Senterpartiet

Trygve Slagsvold Vedum, partileder for Senterpartiet, er uenig med VGs kommentator Hans Petter Sjøli. Foto: Helge Mikalsen / VG

Onsdag 11. mars kl. 09:13

Vi har klart oss bedre utenfor EU med en sterk økonomi, lav arbeidsledighet og friheten til å føre vår egen politikk. Vi har beholdt kontrollen over fiskeriene, landbruket, energien og valutaen vår – verdier vi ikke skal gi fra oss.

I en kommentar i VG foreslår Hans Petter Sjøli at Norge bør vurdere to folkeavstemninger om EU – én om å starte forhandlinger og én om medlemskapet.

Les også: Gjør som Island!

Dette høres demokratisk ut, men er i realiteten en ja-taktikk som skal senke terskelen for EU-medlemskap. Vi ser allerede at den islandske regjeringen vil ha en folkeavstemning om å "starte forhandlinger" med EU.

EU er imidlertid tydelige: Et medlemskap er et medlemskap, uten forhandlingsrom. Dermed gir det dårlig mening med to folkeavstemninger.

Statsminister Jonas Gahr Støre på besøk i Brussel sammen med norsk næringsliv for å blant annet møte Ursula von der Leyen, president i Europakommisjonen. Foto: Espen Rasmussen / VG

Folkestyre mot byråkratisk system

Et EU-medlemskap vil flytte mye makt fra Stortinget til Brussel. EU-kommisjonen, som ikke er folkevalgt, har enerett til å fremme lovforslag, og ministerrådet står ikke ansvarlig overfor velgerne.

Dette er et system med demokratisk underskudd, der beslutninger tas langt fra befolkningen.

I Norge har vi et levende folkestyre der vi kan påvirke politikken gjennom valg, både lokalt og nasjonalt.

Et EU-medlemskap vil svekke forbindelsen mellom folket og makten og gjøre Norge til en del av et stort byråkratisk system.

Kontroll over naturressursene Fiskeri og landbruk er grunnpilarer i norsk verdiskaping.

Som EU-medlem må Norge innordne seg EUs felles fiskeri- og landbrukspolitikk, der kvoter og støtteordninger fastsettes i Brussel.

Vi mister dermed kontrollen over våre viktige ressurser, og norsk landbruk – preget av små og mellomstore enheter med spredt eierskap – trues av storskala, sentralisert jordbruk.

Økonomisk handlefrihet

EU-medlemskap ville også bety at Norge måtte innføre euroen og følge EUs budsjettregler. Vi ville da miste kontrollen over rente- og valutapolitikken, verktøy som har hjulpet oss å håndtere økonomiske kriser.

Med egen valuta kan Norge tilpasse seg svingninger i oljeprisen og internasjonale forhold.

Dessuten ville vi som EU-medlem blitt en av de største netto-bidragsyterne per innbygger, med titalls milliarder betalt til EUs fellesbudsjett – penger som i dag brukes til å bygge landets skoler, helse og beredskap.

Utenrikspolitikk og sikkerhet Norge er sterkest som en selvstendig nasjon med sine allierte i NATO – ikke EU.

Et EU-medlemskap ville ikke øke tryggheten, men kunne svekke forholdet til våre viktigste forsvarspartnere.

Som selvstendig land kan vi føre en utenrikspolitikk basert på egne verdier og interesser, en frihet vi ikke bør gi fra oss.

Et ja til EU er et nei til folkestyre Sjølis forslag om to folkeavstemninger fremstår ikke som et nøytralt initiativ, men som et forsøk på å starte en prosess som leder til norsk EU-medlemskap.

Det norske folk har allerede svart – to ganger.

Vi sa nei til EU, og det står vi ved. Senterpartiet vil forbli en urokkelig garantist for Norges selvstendighet.

Vi kjemper for et selvstendig Norge med et sterkt folkestyre, nasjonal kontroll og friheten til å bestemme over våre egne ressurser.