«Norge har aldri drevet med kjernekraft før», sa Kristin Halvorsen. Det er feil.

Haldenreaktoren ble lagt ned i 2018. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det handler om politisk vilje og handlekraft.

«Norge har aldri drevet med kjernekraft før», sa Kristin Halvorsen, leder av Kjernekraftutvalget, på Dagsnytt 18. Feil – Norge ble det fjerde landet i verden, etter Sovjetunionen, Storbritannia og USA, som i 1958 bygget en kjernekraftreaktor hvor produktet var damp.

Hvorfor ble Haldenreaktoren plassert i Halden? En kjernekraftreaktor produserer damp. Kobles dampen til en dampturbin, får vi strøm. Saugbruksforeningen ga tomt og fikk direkte tilgang på damp fra Haldenreaktoren, og de hadde dampturbin. Dette var sivil kjernekraft som varte i 30 år.

Etter USA, Canada, Frankrike, Sovjetunionen og Storbritannia var Norge det sjette landet i verden som bygget en atomreaktor (JEEP I, 1951). Det var en del av våpenkappløpet under den kalde krigen, hvor produktet var spaltbart våpenmateriale og ikke kjernekraft.

Atomenergiloven fra 1972 regulerer kjernekraft i Norge. Men Stortingets vedtak om kjernekraft i 1979 ble stanset av mediestormen etter Three Mile Island-ulykken i USA, selv om ulykken ikke medførte noen helse- eller miljøkonsekvenser.

Vår nukleære historie har vist vilje og evne til satsing på kjernekraft. Jeg var medlem av komiteen som utarbeidet Thorium-rapporten. Da den i 2008 ble overrakt daværende olje-og energiminister Åslaug Haga, sa hun: «Denne rapporten går rett i skuffen.» Kjernekraftrapportens positive sider burde få en bedre skjebne. Kjernekraft i Norge handler i alle fall om politisk vilje og handlekraft.