Norge ga over hundre millioner til tenketank: – Må åpenbart anses som inhabile

UD stanset pengestrømmen til den nå omstridte tenketanken i 2019 på grunn av «mulig interessekonflikt». Det var etter nesten tjue år med samrøre av verv, vennskapsforhold og ektefeller.

Geir O. Pedersen har nettopp gått av med pensjon. Han var norsk diplomat i over 30 år. Foto: Salvatore Di Nolfi / AP / NTB

Båndene mellom Norge og International Peace Institute (IPI) har vært tette i en årrekke.

Historien starter i New York tidlig på 2000-tallet. Johan Ludvik Løvald er FN-ambassadør for Norge.

Samtidig sitter han i styret til IPI sammen med Terje Rød-Larsen.

Utenriksdepartementet opplyser til Aftenposten at de ikke vet om det ble gjort habilitetsvurderinger av Løvald i denne perioden.

På denne tiden blir Mona Juul nestleder under Løvald i FN-delegasjonen, såkalt ministerråd.

Når UD beslutter pengestøtte til IPI, henter de innspill direkte fra FN-delegasjonen. Disse tas med i konkrete beslutningsnotater.

Noen år senere, hjemme i Norge, sitter Geir O. Pedersen. Fra UDs kontorer på Victoria terrasse i Oslo sentrum leder han avdelingen som bestemmer om og hvor mye penger IPI får.

Det er ikke den eneste rollen Pedersen har.

Han er venn av Terje Rød-Larsen og rådgiver i IPIs Advisory Council. Rådet jobber med å styrke relasjonene til tenketankens pengegivere.

Noen år senere går også han over til jobben som FN-ambassadør. Han beholder vervet i IPIs rådgiverorgan. Pedersens kone, Mona Christoffersen, blir rådgiver i tenketanken på denne tiden.

Hvert år får IPI millioner av kroner, uten at noen av de ovennevnte erklæres inhabile.

– Klare dobbeltroller

Jusprofessor Benedikte Høgberg ved Universitetet i Oslo mener det dreier seg om klare dobbeltroller.

– Slike roller er helt greit for private personer som deler ut penger fra egen lommebok. Men for offentlig ansatte som deler ut skattebetalernes penger, så skal habilitetsreglene sørge for at disse personene ikke kan sitte på begge sider av bordet, sier hun til Aftenposten.

– Så lenge deres formelle roller i IPI kan knyttes til rådgivning eller ansvar for den finansielle driften av IPI, må de åpenbart anses som inhabile etter forvaltningsloven til å treffe beslutninger eller utarbeide beslutningsgrunnlaget for UDs finansiering av den samme institusjonen.

Pengestøtten til IPI ble stoppet i 2019. Det var på grunn av «en mulig interessekonflikt» da Mona Juul ble Norges FN-ambassadør og ektefellen Rød-Larsen fremdeles ledet tenketanken, ifølge UD.

Frem til da hadde Norge gitt 130 millioner kroner til IPI. Med unntak av ett år, hadde Norge formelle roller i tenketanken mens pengene ble tildelt i hele perioden mellom 2005 og 2018.

Vi har spurt UD om hvorfor departementet først i 2019 blir oppmerksomme på en «mulig interessekonflikt». Se svaret deres lenger ned i denne saken.

Fra 2024 er Norge igjen representert i IPIs rådgivende organ, nå gjennom FN-ambassadør Merete Fjeld Brattested. Hun sitter der fremdeles.

Rød-Larsen lobbet aktivt

Aftenposten har fått tilgang til UDs referat fra et møte mellom IPI-sjef Terje Rød-Larsen og en avdelingsdirektør i departementet i 2017.

«IPI komplementerer de formelle FN-organene. Sikkerhetsrådets møter er underlagt rigide former, som ikke tillater åpen diskusjon. IPI tilbyr en møteplass for reelle diskusjoner» sa Rød-Larsen i møtet.

Han viste til en lunsj tenketanken hadde arrangert for Sikkerhetsrådets medlemmer på oppdrag fra presidenten i FNs generalforsamling.

«Det kunne vedkommende ikke gjort selv, uten å ha skapt motstand blant øvrige sikkerhetsrådsmedlemmer. Alle de faste medlemmene kom, noe som viser at det var behov for møtet.»

Skulle skaffe mer penger

Dagens Næringsliv har omtalt flere av forbindelsene i denne saken tidligere.

Riksrevisjonen konkluderte i 2021 med at UD ikke har vurdert habilitet godt nok når det gjaldt tildelingene til IPI, men de undersøkte kun tidsrommet 2007–2012.

Rapporten går derfor ikke inn på Geir O. Pedersens og konas senere IPI-tilknytning. Den nevner heller ikke Johan Ludvik Løvald, også han eks-FN-ambassadør med IPI-verv.

Riksrevisjonen nevner kort at Pedersen sto oppført som rådgiver for IPI samtidig som han var med å bevilge penger til tenketanken. Det står imidlertid ingenting om at dette rådgivende organet jobber for å bedre relasjonen til pengegiverne.

Riksrevisjonen opplyser til Aftenposten at de ikke undersøkte IPIs rådgivende organs rolle i sin undersøkelse, heller ikke hvordan rådet jobbet opp mot organisasjonens pengegivere.

Aftenposten har i flere omganger forsøkt å komme i kontakt med IPI i forbindelse med denne saken, både på telefon og e-post. Når vi ringer, blir vi sendt til en telefonsvarer som viser til at de holder stengt i juleferien.

Vil ikke stille til intervju

Eks-FN-ambassadør Johan Ludvik Løvald har ikke ønsket å stille til intervju eller kommentere opplysningene skriftlig.

Geir O. Pedersen vil heller ikke la seg intervjue. I en e-post kommenterer han vennskapet til Terje Rød-Larsen:

«Jeg var ikke inhabil fordi loven er tydelig på at det må være et nært vennskap for at man skal være inhabil. Vi var ikke nære venner i lovens forstand.»

Han mener dette er i tråd med UDs rettslige vurdering. Han kommenterer ikke vervet sitt i IPIs rådgivende organ.

Pedersens kone Mona Christoffersen vil ikke kommentere saken, men sa følgende om sin IPI-tilknytning til DN i 2019:

– IPI var interessert i min kompetanse. Jeg var ikke ansatt på IPI, men var Fafo-ansatt i utlånsperioden. Jeg har ikke hatt noen diskusjoner med min mann om bevilgninger generelt, eller til IPI.