Norge dårligst i Norden på vindkraft. Vil være sinke også i 2030.

Norge har de beste forutsetningene i Europa for vindkraft. Likevel er Norge desidert dårligst i Norden og nesten dårligst i Vest-Europa på vindkraft.

Her er Equinors vindmøllepark Dudgeon utenfor kysten av Storbritannia, ved Great Yarmouth. Norge kommer svært dårlig ut i europeisk sammenheng for planlagt vindkraft frem mot 2030. Det er spesielt manglende utbygging til havs som gjør at Norge skiller seg ut i negativ forstand. Foto: Signe Dons

– Det er et paradoks at Europa er i ferd med å bli Norges grønne batteri. Europa bygger ut stadig mer fornybar kraft, mens Norge ikke gjør det, til tross for at vi har de beste forutsetningene i Europa.

Det sier Åslaug Haga. Hun er administrerende direktør i Fornybar Norge.

Haga sier at hvis ikke Norge får fart på egen produksjon av fornybar energi, vil nordmenn bli helt avhengig av økende import av kraft fra Europa.

Det er tidligere kjent at Norge kommer dårlig ut i Europa når det gjelder produksjon av vindkraft på land og til havs.

Nye tall som ble offentliggjort denne uka, viser at Norge også vil være en sinke i lang tid fremover.

Tallene er samlet inn av Wind EuropeWind EuropeDet er Wind Europe som har samlet inn tallene og laget oversikten. Wind Europe er den europeiske bransjeorganisasjonen for vindkraft på land og til havs, og opererer i over 50 land. og er basert på prognoser fra vindkraftindustrien og energimyndighetene for investeringer frem mot 2030.

Oversikten viser at Norge i 2030 er på en solid jumboplass i Norden.

Også i europeisk sammenheng kommer Norge svært dårlig ut i 2030. Blant vesteuropeiske land – som Norge gjerne sammenlignes med i slike spørsmål – er Norge helt i bunnen, på en 16. plass.

2030 er samtidig det årstallet som ulike norske regjeringer har satt for oppfyllelse av viktige klimamål for Norge viktige klimamål for NorgeStortinget har vedtatt at Norge skal kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Norge har også mål å kutte 90-95 prosent av utslippene innen 2050. Begge disse målene er nedfelt i Klimaloven..

Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for å nå klimamålene. Med fallende kostnader på vindkraft og økende CO2-priser, er vindkraft blitt en konkurransedyktig energikilde som på kort sikt bygges uten økonomisk støtte.

Haga sier det så langt i år ikke er kommet én eneste ny kilowatt vindkraft i Norge, fordi regjeringen somler med å få godkjent et skatteopplegg på landvind og havvind.

– I mellomtiden tikker klokken. Mens Europa, og spesielt Tyskland, Frankrike og Nederland bygger ut vindkraft til lands og til havs, er utsiktene til redusert kraftbalanse i Norge rett og slett ødeleggende for norsk industri og husholdninger fordi prisene vil øke, sier hun.

Sverige – fire ganger mer enn Norge

Forventet installert effekt pr. land i 2030 (for land- og havvind samlet) i Norge i 2030 er på 6340 MW.

Til sammenligning har Sverige realistiske investeringsplaner til nesten fire-ganger den norske:

Det er særlig manglende investeringer innen off shore-vindkraft som gjør at Norge skiller seg i negativ forstand – også i 2030.

Bak Norge på den europeiske «rankinglisten» kommer de østeuropeiske landene, men også Sveits og Østerrike.

Nordmenn sier nei

Solberg-regjeringen la frem offensive planer om en storstilt utbygging av vindkraft, men planene ble lagt i en skuff etter betydelig lokal motstand. Folk vil ikke ha vindturbiner i nærheten av der de bor, eller i naturen der de ferdes.

Stortinget vedtok deretter at kommunene skal ha vetorett mot etablering av vindmølleparker i egne områder.

En rekke prosjekter er stanset de siste årene fordi kommunene sier kategorisk nei.

Det mener Haga er uheldig.

– Og prosjekter stanses før de i det hele tatt er utredet. Vi mener kommunene som minstekrav må be om å få en utredning til behandling, før de tar stilling i så viktige saker.

Hun peker også på at tilgang på nok strømnett for den nye kraften, er en akilleshæl.

– Det kreves også arealer til havner for bygging og utskiping av havvind. Dette er erfaringer som vi må lære av, hvis Norge skal henge med, noe jeg har en klar oppfatning av at den norske regjeringen har ambisjoner om.

Tyskland, Frankrike og Spania øker mest

Mens det ser dårlig ut i Norge, viser tallene som ble offentliggjort onsdag, noen positive utviklingstrekk for Europa.

Europa installerte 6,4 GW ny vindkraft-kapasitet i første halvår i år. 83 prosent av den nye kapasiteten var på land, mens havvind altså utgjorde 17 prosent.

I 2023 utgjorde havvind bare 4 prosent av Europas samlede strømforbruk.

Tyskland bygde ut mest vindenergi i første halvår i år, etterfulgt av Frankrike og Spania.

Basert på innsamlede tall anslår Wind Europe at det vil bli bygget 22 GW vindkraft i gjennomsnitt hvert år frem til 2030.

For å nå EUs klima- og energimål for 2030, må det bygges 33 GW i året i gjennomsnitt.