– Norge betaler penger for at vi skal sitte hjemme

12 hours ago 1

De ukrainske legene fikk høre at det var behov for leger i Norge. Ingen av dem har fått jobb, til tross for at de har sendt hundrevis av søknader.

Yuliia Pakhushcha, Vladyslav Topolenko, Viktor Topolenko og Laryza Turko.

Karen Ingeborg Moe

Publisert: 22.07.2025 14:04

(Adresseavisen): Nå har de vært her i to år, og de har fått midlertidig lisens, som betyr at de kan jobbe. Likevel har ingen av dem lyktes med å komme seg ut i arbeid.

Jobbet under krigen

Adresseavisen møter legene hjemme i huset deres i Levanger.

Anestesilegen Vladyslav Topolenko bor der sammen med kona Natalia og tre barn. En datter på ti år og tvillinger på tre år.

I sokkelleiligheten i huset bor foreldrene hans, Larysa Turko og Viktor Topolenko. Larysa er barnelege og har jobbet på barnehjem i Ukraina. Viktor har jobbet som barneanestesilege i 30 år.

I dag har de invitert Yuliia Pakhushcha, som bor i nabolaget. Hun er utdannet ernæringsfysiolog og ambulanselege.

Den siamesiske katten Basja (8) har blitt med hele veien fra Ukraina. – Katten er en del av familien, sier Viktor.

Etter å ha jobbet som leger under krigen i ett og et halvt år, bestemte de seg for å flykte til Norge. De kom til Levanger for to år siden.

– Det var farlig for barna i Ukraina. De satt i en mørk, kald kjeller og fikk ikke muligheten til å røre seg eller gå på skole. De satt med lommelykt på hodet for å lese, sier Vladyslav.

De andre nikker.

– Det var veldig problematisk. Vi hadde ikke elektrisitet, strøm eller gass. Lite vann og det var vanskelig å lage mat, sier Larysa.

Laryza var bekymret for barnebarna sine da de var i Ukraina.

Frustrerende

Familien tok beslutningen om å flykte til Norge.

Nå går barna på skole og i barnehage. Mens Vladyslav og de andre legene sitter hjemme og sender jobbsøknader.

– Det er veldig frustrerende. Av og til mister jeg motivasjonen, sier han.

Vladyslav har fem års erfaring som anestesilege i Ukraina. Han snakker fem språk og godt norsk. Likevel får han ingen napp når han søker jobb.

Utdanning utenfor EU/EØS

Legene har tatt utdanningen sin i Ukraina. Siden Ukraina ikke er med i EU eller EØS må de gjennom flere prosesser for å få godkjenning til å jobbe som lege i Norge.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Cathrine Lien Jensen, sier at folk med legeutdanning fra utenfor EØS-området, som ønsker å jobbe som lege i Norge, må søke om å få innvilget norsk autorisasjon autorisasjon Autorisasjon er det samme som en godkjennelse og ordet brukes særlig om tillatelse som det offentlige gir til å utøve bestemte yrker. som lege.

Deretter må de oppfylle noen tilleggskrav.

Cathrine Lien Jensen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, forteller om en lang prosess for å få autorisasjon som lege i Norge.

Tilleggskravene innebærer kurs i nasjonale fag, kurs i legemiddelhåndtering, fagprøve og man må oppfylle språkkrav.

– Godkjenningsprosessene for helsepersonell skal sørge for at pasientene i vår felles helsetjeneste skal være trygge på at det helsepersonellet de møter gir forsvarlige helsetjenester.

– Av hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet er det viktig med grundige prosesser ved behandling av søknad om autorisasjon som helsepersonell. Legedekningen i Norge er også høyere enn i de aller fleste andre land vi får autorisasjonssøkere fra, sier Lien Jensen.

– Flere kilo med dokumenter

Da ukrainerne kom til Norge, søkte de om autorisasjon. Deretter begynte de med språkkurs.

– Det er en lang og tung prosess, sier Yuliia.

Viktor reiser seg fra stolen og henter to tykke permer.

De andre ler oppgitt.

– Vi har fått flere kilo med dokumenter, sier Vladyslav.

Viktor og de andre legene sier det var vanskelig å sette seg inn i alle papirene da de først kom til Norge.

Lange prosesser

Alle autorisasjonssøkere må gjennom prosesser for at de skal kunne forsikre seg om at det helsepersonellet som jobber i den norske helsetjenesten, har den kompetansen som kreves.

– Slike godkjenningsprosesser for helsepersonell finnes i de aller fleste land, og det er, dessverre for søkerne, ofte litt lange og kompliserte prosesser. Innad i EU/EØS har vi gjort det enklere ved at alle medlemslandene har blitt enige om et sett med minimumskrav for fem helseprofesjoner, slik at denne godkjenningsprosessen skal kunne gå raskere.

Far og sønn er oppgitt og skuffet over at det har vært så vanskelig å få jobb i Norge. Viktor har jobbet som barneanestesilege i 30 år.

Lisens

Etter elleve måneder fikk de ukrainske legene i Levanger lisens.

Avdelingsdirektør Lien Jensen forteller at Helsedirektoratet har en ordning der man kan gis midlertidig lisens for å jobbe i helsetjenesten.

Når Helsedirektoratet utsteder lisens til helsepersonell, er personellet vurdert til å kunne ta arbeid innenfor lisensens vilkår.

Mens de venter på å innfri kravene for autorisasjon, er legene avhengig av å få jobb slik at de kan lære.

– Lisensen utstedes nettopp for at den som får den skal få mulighet til å ta seg arbeid i Norge. Som godkjenningsmyndighet oppfordrer Helsedirektoratet arbeidsgivere i norsk helse- og omsorgtjeneste å ansette og investere i personellet med lisens.

– Arbeidsgiver kan da bistå personellet på veien mot autorisasjon og på den måten sikre seg tilgang til autorisert personell med fulle rettigheter på sikt, sier Lien Jensen.

Tror det er stress

– Jeg har sendt 50 søknader. Jeg reiste til Bergen på intervju, sier Larysa og rister på hodet.

Til sammen har legene sendt hundrevis av søknader, men ingen av dem har fått jobb. Til tross for Helsedirektoratets oppfordring om å ansette personell med lisens.

De ønsker å få muligheten til å jobbe som legeassistent, slik at de kan være med en mentor.

På den måten vil de få muligheten til å jobbe samtidig som de lærer seg lokale regler og får snakke og lære det norske medisinske språket.

– Jeg tror at arbeidsgivere ikke skjønner eller orker å se på våre dokumenter. De synes kanskje det er for mye stress, sier Vladyslav.

Legene snakker norsk med naboer og barna, men de ønsker å lære det norske språket de behøver i yrket sitt.

– Mange hensyn å ta

HR- og organisasjonsdirektør Helse Nord-Trøndelag, Therese Troset Engan, sier at Helse Nord-Trøndelag følger Helsedirektoratets retningslinjer når det gjelder tilsetting av helsepersonell med utdanning fra utlandet.

– Helse Nord-Trøndelag tilsetter med jevne mellomrom leger med lisens, også midlertidig lisens på fagområder hvor det er mulig. Dette betyr at legen ikke er i et LIS-løp/spesialiseringsløp eller har spesialistgodkjenning. Opprinnelsesland har generelt ikke betydning, så lenge kandidaten møter alle kvalifikasjonskrav, sier hun.

– Vi har mange utenlandske leger i foretaket og har god erfaring med det. Vi har også jevnlig kontakt med flere aktuelle kandidater som har utdanning fra andre land og som er i en søknadsprosess med norsk autorisasjon som mål, sier Troset Engan.

Troset Engan sier at ledige stillinger blir lyst ut fortløpende. Per nå har Helse Nord-Trøndelag flere spesialiststillinger og LIS-stillinger som er lyst ut.

– Vi forstår godt at man kan stille seg undrende til at det meldes om mangel på helsepersonell i Norge, samtidig som enkelte leger ikke får jobb. Det er mange hensyn å ta, men vi ønsker å bidra til at helsepersonell det er behov for ansettes i Helse Nord-Trøndelag når dette er mulig og kandidaten møter alle kvalifikasjonskrav.

– Helse Nord-Trøndelag ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver også for utenlandske arbeidstakere, og det er noe vi jobber aktivt med, fortsetter hun.

– Vi må gjøre det vi er flinke til

Det koster 47 000 kroner for å få autorisasjon. De ukrainske legene er usikre på hvordan de skal betale når de ikke får muligheten til å jobbe for å tjene penger.

– Vi har stor erfaring. Vi kan ikke sitte hjemme, sier Viktor fortvilet.

Han forteller at de er medlem i en Facebook-gruppe for ukrainske leger i Norge. Der har flere flyttet til andre land for å jobbe, mens andre har tatt på seg andre jobber.

– Jeg kan ikke jobbe som snekker. Da blir huset ødelagt. Vi må gjøre det vi er flinke til, fortsetter Viktor.

Yuliia søkte om opptak til paramedic-utdanning som utdannet ambulanse lege.

Dette betyr at hun mister legeautorisasjonen permanent og blir paramedic-student.

– Det er bare for å unngå stresset og for å få dokumentene de kjenner til.

– Jeg vil forhandle med det polske Helsedirektoratet hvis situasjonen her blir så vanskelig, sier Yuliia.

Yuliia har også to barn hjemme som går på skole. Hun jobber i tillegg som renholder for å tjene penger.

Vladyslav har også tenkt tanken.

– De virker med optimistiske og profesjonelle i Polen. Men siden barna mine har det så bra her vil jeg ikke starte forhandlinger der, sier han.

Barna til Vladyslav koser seg i Levanger og springer inn og ut av huset i sommervarmen.

Får penger av Nav

Legene får penger av Nav. Men alt de vil er å komme seg ut i jobb.

– Norge betaler penger for at vi skal sitte hjemme, når vi vil jobbe. Vi vil være en del av det medisinske miljøet. Vi må snakke med kollegaer og vi vil være nyttige for samfunnet, sier Viktor.

– Bare her i Levanger sitter vi fire leger, legger Vladyslav til.

– Vi tenkte at Norge trengte leger, men her sitter vi uten jobb.

Gjennom Nav fikk Vladyslav ordnet en språkpraksis på sykehuset. Men han fikk beskjed om at han bare fikk to måneder.

– Jeg var der og observerte i fem dager i løpet av den perioden. Det var det, sier han oppgitt.

Situasjonen gjør dem frustrert. De ler oppgitt når de snakker om hvordan jobbsøkingen har gått.

Vil ikke tilbake til Ukraina

Legene trives godt i Levanger, og de ønsker ikke å reise tilbake til Ukraina når krigen er over.

– Barna våre går på skole her og snakker norsk.

Det har vært enkelt for legene å komme i kontakt med naboer.

Nå håper de at de kan få mulighet til å jobbe.

– Det mest smertefulle er å miste den profesjonelle formen. En lege uten praksis mister ferdigheter fort. Kommunene klager over mangel på leger, staten sier den vil støtte integrering, men her sitter vi, sier Vladyslav Topolenko.