Norge bestemmer over egen kraft

Stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland sauser sammen en rekke påstander om Høyres energipolitikk. Det er grunn til å rydde opp.

For la oss slå det fast med an gang: Ren energipakken inneholder ingen krav om mer kraftutveksling enn det Norge allerede har inngått. Vi skal fortsatt selv bestemme hvilke kraftprosjekter som skal få konsesjon og hvilke rammevilkår kraftbransjen skal ha.

Det er norske myndigheter som beslutter om vi skal ha kabler til andre land, ikke EU. Avtaler om kabler gjøres mellom de respektive landene. Det var for eksempel Senterpartiets Ola Borten Moe som i sin tid inngikk avtalen om nye kabler til Tyskland og Storbritannia.

Det at den svenske regjeringen nylig sa nei til å bygge en strømkabel til Tyskland viser nettopp at det er landene og ikke Acer som bestemmer om det skal bygges utenlandskabler.

Selv om Høyesterett har slått tydelig tilbake mot Senterpartiets fortelling om Acer, fortsetter de i gamle spor. Det er vanskelig å forstå hva motstanden mot ren energipakken og Fornybardirektivet egentlig handler om, annet enn at Senterpartiet er mot EU og ser seg tjent med en konflikt med EU mot valget.

Kjernen i EØS-avtalen er at vår industri og vårt næringsliv får tilgang til et marked med over 500 millioner mennesker på like vilkår som våre konkurrenter. Stikkordet er "like vilkår." Det forutsetter at vi tar inn EU-regelverk som er relevant for oss, for eksempel Fornybardirektivet fra 2018 som Senterpartiet nå kjemper imot.

Fornybardirektivet handler om å øke målet om mer fornybar kraft, raskere saksbehandling og bedre energieffektivisering. Alt dette er i Norges interesse.

God tilgang på rimelig kraft og like rammevilkår som våre konkurrenter i Europa er for det første en forutsetning for at norsk industri og næringsliv skal kunne legge om til mer miljøvennlig virksomhet. Alternativet er å legge ned eller flytte ut. Norwegian var nylig ute og varslet om at de kanskje må flagge ut av Norge dersom fornybardirektivet ikke tas inn i norsk rett. Stortinget har nemlig pålagt flyselskapene å blande inn en andel miljøvennlig drivstoff. Hvis Norge ikke tar inn fornybardirektivet må Norwegian og Widerøe kjøpe kvoter for det miljøvennlige drivstoffet, mens konkurrentene i Europa slipper.

Tiltak for raskere saksbehandling og mer kraftproduksjon er for det andre helt nødvendig i Norge i årene fremover. Støre-regjeringen er handlingslammet. Det er kun gitt konsesjon til 0,3 TWh mer kraft de siste årene. Det er nesten ingenting, når behovet er 30-40 TWh mer kraft. Samtidig kan det ta 7-8 år å behandle en søknad for ny kraftproduksjon.

Fornybardirektivet kan gjøre noe med dette, nettopp fordi det stilles krav til kortere saksbehandlingstid hos NVE. Det skulle da bare mangle i en tid hvor vi risikerer å få et kraftunderskudd i Norge.

Akkurat nå ser vi at landene i Europa satser enormt på mer fornybar kraft etter krigen i Ukraina, mens regjeringen her hjemme styrer Norge mot vedvarende høye strømpriser.

Høyre vil at rimelig strøm fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv, og et gode for norske husholdninger. For å oppnå dette må vi bygge ut mer kraft og nett, og bruke energien mer effektivt. Ren energipakken er i tråd med disse målene.

Mathilde-Tybring Gjedde,

stortingsrepresentant og energipolitisk talsperson i Høyre