Nordmenn minst lykkelige i Norden – men mye lykkeligere enn i USA

Finner er lykkeligst og nordmenn er minst lykkelige i Norden for tredje år på rad. – Mer å hente på en venn enn et lønnstrinn, sier lykkeforsker.

Nordmenn er jevnt over lykkelige. Tross alt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Norge innehar på nytt 7.-plassen, bak de øvrige nordiske landene, samt Nederland og Costa Rica. Det kommer frem i World Happiness Report 2025, som publiseres i forbindelse med at FN markerer verdens lykkedag torsdag.

Finland oppnår en score på 7,74 (skala 0-10) i årets måling, mens Afghanistan blir værende på bunnen av listen med 1,36 poeng. Norge beholder 7.-plassen fra i fjor, fortsatt et stykke bak Finland og Danmark, men likevel relativt høyt i forhold til resten av verden.

Mens Norge tidligere lå helt i verdenstoppen for samlet tilfredshet, har vi de siste årene falt noe på rangeringen. Eksperter peker på flere mulige årsaker, som økonomisk bekymring blant unge, økende ulikhet og internasjonal uro.

Fremtidsuro

Man må tilbake til 2017 for å finne Norge som verdens lykkeligste land. Den gang var Erna Solberg (H) statsminister. Hun sa da til NTB at det var fint å lede verdens lykkeligste land, men minnet om at ikke alle i Norge har det like bra.

Folkehelseinstituttets (FHI) undersøkelser i fylkene og SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelser tyder på at både livstilfredsheten og andre sider av livskvaliteten har dalt noe de senere årene. Nedgangen sees både blant kvinner og menn, unge og eldre, og blant lavt så vel som høyt utdannede. Nedgangen kan skyldes en rekke faktorer som vanskeligere privat økonomi, økende sosial ulikhet og fremtidsuro, krig og ettervirkninger av pandemien.

Gapet i livskvalitet er betydelig mellom dem som opplever økonomiske vansker og dem som oppgir god økonomi, ifølge FHI.

Folk som bor alene og spiser mat alene, er mindre lykkelige enn andre, viser rapporten.

– Det er mer å hente på en venn enn et lønnstrinn, sier lykkeforsker Ragnhild Bang Nes i Folkehelseinstituttet (FHI).

Ensomhet blant unge

På en skala fra 0–10 svarer de norske respondentene i snitt 7,26.

– Når jeg spør folk om hvilket nivå de vil ligge på fast hele tiden, svarer de 7–8. Mange vil ha litt utfordringer og noe å strekke seg etter, og noen synes det høres litt slitsomt ut å være maksimalt lykkelig, sier Nes.

Lykkeforskeren peker på ulikheter i Norge som grunn til at vi ikke topper listen. Finland har mindre ulikheter blant befolkningen enn oss.

– Vi har grupper som har helt andre liv enn det majoriteten har. Det er de med levekårsproblemer, dårlig råd, dårlig nettverk og dårlig helse. Særlig mange unge opplever mye ensomhet, og vi ser at noe av det viktigste for livskvaliteten er relasjoner, sier Nes.

Uro i verden og dyrtid er andre grunner hun trekker frem. Hun tror nordmenn er blitt godt vant etter mange tiår med høy velstand, slik at global uro bidrar til at lykkefølelsen faller mer i Norge enn andre land.

FHI skriver at lykken stiger med husstandsstørrelse opp til fire personer. De som bor alene, er langt mindre lykkelige enn folk som bor med andre.

– Felles måltider er en svært sterk indikator for livskvalitet, på linje med inntekt og arbeidsledighet. De som deler flere måltider med andre, rapporterer signifikant høyere nivåer av livstilfredshet, skriver FHI.

Måltider har positiv effekt på tvers av land, kjønn, aldersgrupper, kulturer og regioner.

USAs med svakeste plassering noensinne

USA havnet på sin dårligste plassering noensinne på listen med en 24. plass. USAs beste resultat noen gang var i 2012 da landet lå på 11. plass.

– Tidligere år har man sett at USA var lykkeligst da det var mindre sosial ulikhet. Ulikhet internt i et land har mye å si for hvor snittet ligger, sier Nes.

Den FN-støttede rapporten peker også på en annen årsak til USAs fall – et økende antall amerikanere spiser måltider alene.

– Antallet folk som spiser alene i USA har økt 53 prosent de siste to tiårene, står det i rapporten. Det å dele måltider «er koblet sterkt til velvære», står det.

I 2023 oppga om lag hver fjerde amerikaner at de hadde spist alle måltidene alene dagen i forveien.

– Det økende antallet som spiser alene er én grunn til det fallende velværet i USA, står det i rapporten.

Rapporten viser også til at USA er ett av få land som opplever økning i antall dødsfall knyttet til selvmord eller misbruk av rusmidler og legemidler. Denne typen dødsfall viser nedadgående utvikling i flesteparten av landene i verden.

– Ordet lykke er forvirrende

Men rapporten handler egentlig ikke om lykke i det hele tatt, mener De Paola.

– Undersøkelsen spør mer om tilfredshet. Resultatene sier ingenting om følelsen av lykke, det vil si hvor ofte mennesker opplever positive og negative følelser, sier hun.

– Jeg tror at ordet lykke ble valgt i undersøkelsen også fordi det er et slags magisk ord som fenger folks oppmerksomhet, sier forskeren.

Studier viser at tilfredshet med livet har en viss sammenheng med forekomsten av positive følelser, påpeker De Paola.

– Å bruke ordet lykke forvirrer folk. Vi lurer ofte på hvordan finner kan være lykkeligst når de ikke engang smiler, sier De Paola.

Lykkeforsker Markku Ojanen mener også det er noe misvisende å bruke begrepet lykke.

– Denne studien måler sannsynligvis lykke til en viss grad, men jeg synes det er litt morsomt at navnet på prosjektet nevner lykke når det ikke blir stilt direkte spørsmål om lykke, sier Ojanen til STT.

Ifølge økonomien Mariano Rojas fra Costa Rica brukes begrepet lykke som et paraplybegrep i lykkerapporten. Han har skrevet årets rapport.

– Det bør bemerkes at begrepet lykke i undersøkelsen ikke refererer til følelsen av lykke, men til vurderingen folk gjør av livene sine, sier Rojas til STT.