Nordmenn merker krigen på lommeboka

Iran-krigen skaper en rekke globale ringvirkninger med merkbar effekt hos norske lommebøker, ifølge flere sjeføkonomer. I verste fall kan det bli renteheving.

Mandag kveld var det bensinpriser på over 28 kroner enkelte steder i landet.

– I første omgang merker forbrukerne at prisene på bensin og diesel øker, sier sjeføkonom i DNB Carnegie, Kjersti Haugland, til NTB.

Hun påpeker at utslagene ikke blir like store i Norge som i for eksempel land som USA fordi avgifter her utgjør en såpass stor del av den norske pumpeprisen.

– Flybilletter kan også bli dyrere, ettersom drivstoff er en av de største kostnadspostene for selskapene i denne bransjen, sier Haugland.

Flere flyselskap har innført midlertidig drivstofftillegg på grunn av den økte oljeprisen. De som skal bestille flybilletter fremover, vil kjenne denne avgiften på lommeboka, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

– Det kan også være et signal om at andre bedrifter vil se seg nødt til å gjøre det samme etter hvert, hvis konflikten vedvarer. Vi ser også tegn til at landbruksaktører må ta grep, fordi de økte gassprisene øker prisen på kunstgjødsel, sier han til NTB.

Oppgang i europeiske gasspriser vil også kunne påvirke strømprisen, men her er mange nordmenn beskyttet gjennom norgespris, påpeker både Haugland og Knudsen.

Prisveksten hittil i år har vist seg en god del høyere enn ventet, understreker sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

– Ikke minst har den vært høyere enn ventet av Norges Bank. Og det allerede i forkant av krigen mot Iran, sier han.

Hov mener dette gir to effekter: Kombinasjon av sterkere prispress i norsk økonomi fra før, i tillegg til at krigseffekten øker energi-, transport- og produksjonskostnader globalt – dette betyr enda litt høyere inflasjon her hjemme.

Torsdag i neste uke kommer Norges Bank med rentebeslutning. Eksperter har den siste tiden vært samstemte om at håpet om rentekutt i 2026 kan være over på grunn av Iran-krigen.

Hov i Handelsbanken peker på at sentralbanken før jul signaliserte 1–2 rentekutt i år. Han tror at de i første rekke vil avlyse disse nå.

– Vi i Handelsbanken tror også at Norges Bank vil signalisere en god mulighet for at de heller vil sette renten opp. Det er for ordens skyld bredt forventet at renten blir holdt i ro nå i mars, men dette er ikke bombesikkert, etter mitt syn. Norges Bank er på hæla, og de må ta mer ansvar for å få prisveksten ned, sier han.

Også Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge tror renten holdes uendret denne gangen.

– Jeg tror Norges Bank vil signalisere uendret rente en god stund fremover, men at de vil signalisere rentekutt mot slutten av året, eller i løpet av neste år. Med andre ord: Rentekuttet kommer, det tar bare litt lengre tid før det kommer, mener han.

Haugland i DNB Carnegie peker på en forventning om at sentralbankene nå vil ønske å føre en strammere pengepolitikk enn opprinnelig planlagt både her hjemme og internasjonalt.

– Vi holder derimot fast ved vår prognose om at Norges Bank vil nøye seg med å avblåse planen om videre rentekutt i år, heller enn å heve renten i løpet av året, slik markedet nå forventer.