Noen må fortelle Gen Z at «slik er det bare»

Gen Z må lære at å jobbe hardt ikke er synonymt med å bli utnyttet, skriver Jessie Kong. Foto: Privat

At Gen Z har vokst opp i en utfordrende verden, gir dem ikke en rett til å kreve goder i både pose og sekk.

Altfor mange i min generasjon tror de kan få lederstilling med kontormuligheter på Manhattan med litt «rizzrizz«Rizz» beskriver noen som har evnen til å sjarmere andre lett.» og «dripdrip«Drip» er et uttrykk som brukes for å beskrive noens stil som kul og moteriktig.» på jobbintervju. Vi er den første generasjonen som avslår jobbtilbud dersom de ikke tilfredsstiller kravene våre om firmahytte, hjemmekontor og fleksitid.

Vi har sosial angst, men nøler ikke med å kaste maling på kunstverk og danse for Tiktok. Vi hevder at «vi er ikke late, men innovative», men det er ingenting innovativt ved å skrolle Tiktok under kontorpulten og levere «the bare minimum».

Logger av tidlig for å dra på vinkveld

Vi promoterer oss som talsmenn for «work-life balance». Jeg kommer ikke på et eneste selskap der de ansatte har lykkes i å skape noe banebrytende ved å logge av klokken 14 for å dra på vinkveld.

Spør Microsofts grunnlegger Bill Gates, Elon Musk – drivkraften bak Teslas suksess – og Amazon-gründer Jeff Bezos.

Hadde alle hatt denne mentaliteten om at man må ta sine pauser og ha en slik balanse, så hadde Nav-sakene blitt ferdig i neste århundre, og klagen din tatt langt mer enn ti virkedager, som man allerede klager over. Det kalles arbeidsmoral.

Gen Z må lære at å jobbe hardt ikke er synonymt med å bli utnyttet. Mange av oss må forstå at egoisme ikke er det samme som egenomsorg.

Har vokst opp i en «Black Mirror»-episode

Jeg er Gen Z selv, og jeg har virkelig genuint forsøkt å være åpen for min generasjons tankegang. Noen må fortelle oss at «slik er det bare», fordi ikke alle ting man gjør i hverdagen, vil redde verden.

Det argumenteres ofte for at vi ikke vil akseptere et system som ikke setter pris på oss, men da må vi først vise at vi er verdt noe. Det gjør man ikke gjennom «quiet quitting», å gå til fagforbundet så fort daglig leder gir instrukser, og jobbe fra sengen på fredager.

Man kan ikke komme til forhandlingsbordet og kreve luksus på arbeidsplassen når alt man har å vise til, er den fem timers arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk i 10. klasse.

På den andre siden møter vi lite forståelse for at vi har vokst opp i en «Black MirrorBlack Mirror«Black Mirror» er en britisk science fiction- og thrillerserie.»-episode. Foreldregenerasjonen vår vokste opp med at alt blir bedre: en fredeligere verden, sterkere økonomisk vekst og større hus.

Gen Z vokste opp med terrorangrepet 9/11 på TV-en, terror på Utøya, leiligheter på størrelse med bøttekott solgt hundretusener av kroner over takst og Europa i krig. Alt som går oppover for oss, er renter, boligpriser og studiegjeld.

Før kunne man komme langt med 1000 kroner, slik mine foreldre gjorde da de bygde seg en bedrift og senere kjøpte seg hus. I dag får jeg akkurat kjøpt meg en månedsbillett til kollektivtilbudet for det dobbelte.

Flinke til å kritisere

At Gen Z har vokst opp i en utfordrende verden, gir dem ikke en rett til å kreve goder i både pose og sekk. Verden sirkler ikke rundt oss. Vi er flinke til å kritisere systemet for ikke å tilpasse seg våre krav, men har vi vist at vi er verdt det når innsatsen vi legger inn, er å dra tidlig fra jobb for yogatime og å lage memer til Powerpoint-presentasjonen?

Samtidig er det på høy tid at vi innser at det kreves en balanse mellom egne behov og det kollektive, fordi det tross alt er vi som må jobbe til vi er 70 år og sannsynligvis miste velferdsgoder som foreldrene våre kunne ta for gitt.