NHO-topper kaller Vestre for «pratmaker»

3 hours ago 4

Kortversjonen

Over 250.000 nordmenn står i helsekø.
Køene er redusert, men NHO mener mye av nedgangen skyldes overtid og innleie, ikke bedre rammevilkår.
Bekkemellem og Hauglie kritiserer helseministeren for manglende langsiktige løsninger og dårlig samarbeid med private aktører.

NHO-toppene Anniken Hauglie (tidligere Høyre-statsråd) og Karita Bekkemellem (tidligere Ap-statsråd) sier de er positive til regjeringens Ventetidsløft for å få ned helsekøene, men at deres utstrakte hånd for å hjelpe, ikke er blitt tatt imot.

– Gode intensjoner er ikke nok. I fylket med de lengste helsekøene, er avtaler med private nå sagt opp, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO til VG.

Hun sier de har gjort sitt.

– Da Vestre i mai i fjor inviterte til dugnad for å få ned helsekøene, gjennom Ventetidsløftet, lovet vi at vi skulle bidra. Vi begynte med kartlegging av kapasiteten i private helseselskap. Det viste at de har god kapasitet til å bidra, sier Karita Bekkemellem, sjef i NHO Geneo.

– Men vi ser ingen initiativ til at det blir fulgt opp, snarere tvert om, fortsetter hun:

– Vi har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om oversikt over nye inngåtte avtaler med private innenfor Ventetidsløftet, men fikk avslag. Vi fikk til svar at vi måtte spørre helseforetakene.

Lenger ned i saken sier Vestre at de har med og vil ha med private aktører.

Anniken Hauglie er positiv, men kritisk.

– Har dere fått svar hos foretakene?

– Dessverre ser det ut til at private aktører i liten grad blir tatt med på den felles dugnaden for å få ned pasientkøene; tvert imot, så er det triste eksempler på det motsatte, sier hun og viser til fylket med de lengste køene, Møre og Romsdal, som har sagt opp flere avtaler med det private helseforetaket Medi3.

– De har hatt avtale med Møre og Romsdal i 20 år som plutselig sies opp. Det skjer i fylket med de lengste køene.

– Går utover pasientene

Det bekrefter sjefen for Medi3, Jan-Terje Teige, som møtte de to NHO-toppene i Ålesund nylig. Medi3 har store deler av sin virksomhet i Møre og Romsdal.

– Vi ønsker å bidra med å få ned ventetidene, men Vestres ord blir ikke til handling her hos oss. To av våre avtaler er sagt opp i en tid hvor køene har økt, sier Teige.

– Helseforetaket Møre og Romsdal sier det er bevisst å bruke private selskaper mindre og at det i en overgangsfase har ført til økte køer?

– Vi mener avtaleoppsigelsen kommer uten en god og saklig begrunnelse. Vi skal nok klare oss, men det er pasientene det går utover, sier Teige.

– Pratmaker

Hauglie krever handling.

– Foreløpig fremstår Vestre som en pratmaker. Vi har etterlyst en nasjonal oversikt over hvordan helseforetakene følger opp Vestres intensjoner om å benytte ledig kapasitet hos private. Det har vi ikke fått, sier Hauglie.

Hun sier at de ønsker å spille på lag med Vestre.

– Vi ønsker sterkt at Vestre lykkes, men gode intensjoner er ikke godt nok.

Litt mer fra Hauglie her

Hauglie sier at helseforetakene innen 1. februar skulle ha samlet inn en oversikt over ledig kapasitet blant private selskaper.

– Den oversikten har vi ikke sett noe til. Flere av NHO Geneos medlemsbedrifter, som har kapasitet til umiddelbart å kunne bidra til reduserte ventetider, er ikke engang spurt av helseforetakene.

– Det dere egentlig ønsker er større innslag av private selskaper for å få ned køene?

– I Norge har vi i dag en modell med et privat-offentlig samarbeid på helse. Da får folk hjelp raskt. At avtaler med private sies opp i en tid hvor Vestre jobber knallhardt for å få ned køene, er totalt uforståelig.

Dette er det kø-enighet om:

Antall ventende pasienter var (per november) 257.000 – 16.300 færre enn året før. Regjeringen har vist til at nedgangen fortsatte i desember, hvor samlet nedgang var kommet opp 18.300.

Her er status over utviklingen i ventetid, målt i antall dager, region for region i Norge, blant annet innen rus (TSB), somatikk og tvungent psykisk helsevern (PHV).

– Mer overtid

Men NHO-toppene sier det ikke skyldes at helseansatte har fått bedre rammevilkår som flere hele faste stillinger eller andre langsiktige løsninger.

–En viktig årsak til at man har klart å redusere ventetidene i Ventetidsløftet er at helsepersonell har jobbet mer overtid, kveld og helg. Det er ikke bærekraftig i lengden. Man trenger langsiktige løsninger, sier, Karita Bekkemellem.

– Hvor har dere de tallene fra?

– Det er tilbakemeldingene vi får når vi har undersøkt, men også det som regjeringens egne statistikker bekrefter.

Hun viser blant annet til tall fra Helse- og omsorgsdepartementet for sykehusene i Stavanger, Bergen, Fonna og Førde, hvor pasientkontakten steg med 21 prosent på kveldstid fra september til november 2024, sammenlignet med samme periode i 2023.

– Det er også angitt i de regionale helseforetakenes Ventetetidsløftet-tiltak; at de øker kveld- og helgåpne poliklinikker.

Økt innleie

De viser også til tall fra Møre og Romsdal som viser at innleie og overtid brukes for å få ned køene.

– I en presentasjon til styret i Helse Møre og Romsdal 29. januar ble det fremlagt informasjon om innleie av arbeidskraft i 2024. Innen psykisk helsevern hadde kostnaden til innleie triplet seg fra rundt 15 millioner kroner i 2023 til rundt 44 millioner i 2024.

– Dere har ikke noe imot bruk av private selskaper?

– Statistikken inkluderer ikke kjøp fra private i avtaler, dette er i hovedsak innleie fra vikar-/bemanningsbyrå: Disse tallene kan en se opp mot regjeringens målsetting om å bygge opp robuste fagmiljøer, sier Bekkemellem.

Lover at private skal brukes

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier de på ingen måte vi lukke døren for privat.

– Det viktigste for meg er å få ventetidene effektivt ned, ikke om det gjøres i det offentlige eller i det private. Nå har vi endelig snudd trenden og ventetidene er på vei ned innen alle fagområder.

Han sier at i Ventetidsløftet får ned ventetidene med mange ulike grep.

– Som utvidede åpningstider, bedre oppgavedeling, ny teknologi og kjøp av privat kapasitet.

Han sier at det er positivt at NHO Geneo ønsker å bidra i Ventetidsløftet.

– Det er hele poenget med et partnerskap. Jeg er opptatt av sykehusene våre bruker kapasiteten hos de private, så lenge den er offentlig prioritert og organisert. Nettopp derfor ga jeg et oppdrag til de regionale helseforetakene i midten av januar om å kartlegge kapasiteten her for å se om det er mer vi kan gjøre.

Han trekker frem fire eksempler på innkjøp fra private

I Helse Midt-Norge ble somatikk-avtalen med de private leverandørene utvidet med 50 prosent i volum i november og desember 2024.
Helse Vest har kjøpt ekstratjenester innenfor sju fagområder med de lengste ventetidene og mange ventende.
I 2024 har Helse Nord utvidet volumet i eksisterende avtaler med Aleris Helse.
Helse Sør-Øst har utvidet eksisterende avtaler innen hjerte og endoskopier, og foretatt ekstra kjøp av koloskopiundersøkelser.

Han er veldig klar:

– Vi forventer at sykehusene bruker privat kapasitet for å få ned køene der ventetidene er lengst og kommer til å følge opp dette i neste møte i Ventetidsløftet.

Men legger til:

– Samtidig må kapasiteten og aktiviteten opp i de offentlige sykehusene, som utgjør bærebjelken i helsetjenestene våre.

Read Entire Article