Nektes jobb som øyelege

– En vanlig arbeidsdag pleide å begynne tidlig. På sykehuset sjekket jeg pasientene mine, før jeg dro videre til universitetet for å undervise, forteller Inna Zaporozhcenko (55) fra Ukraina. 

Da Vladimir Putin og Russland gikk til krig mot Ukraina i februar 2022, jobbet hun som øyekirurg ved et av de største sykehusene i hovedstaden Kyiv.

– Jeg opererte ofte fire til fem dager i uken, forteller hun.

I tillegg til mer enn 25-års arbeidserfaring innen øyekirurgi, har hun også en doktorgrad innen faget. 

I 2022 flyktet hun motvillig til Norge. 

Nå bor hun i Bodø hvor hun trives godt, men å jobbe som øyelege ved Nordlandssykehuset, får hun ikke lov til. Dette til tross for at helsevesenet trenger fagfolk med en slik bakgrunn.

– Er det frustrerende?

– Ja, selvfølgelig. Jeg tror jeg kunne tatt med meg min medisinske erfaring fra Ukraina og delt den her. Leger snakker samme språk – legespråket. Det er veldig internasjonalt. Det ville vært veldig bra for meg, men også for det norske samfunnet, forteller hun.

Det å lære seg språket og få godkjent utdanningen fra Ukraina hos norske myndigheter, har tatt lang tid.

Lang saksbehandlingstid

 Leger fra blant annet Ukraina må fremlegge diplom, emneoversikt og verifisert dokumentasjon på obligatorisk praksis. 

SAVNER JOBBEN: Inna Zaporozhcenko (55) var øyelege ved et at Kievs største sykehus da krigen mot Ukraina startet i 2022. Foto: Privat

Dette gjelder også for erfaring og yrkesgodkjenning fra utdanningslandet.

– Jeg syns det er riktig. Det er viktig at pasienter føler seg trygge og har en erfaren lege. Jeg skulle selvfølgelig ønske det ville tatt mindre tid, men jeg er en optimistisk og positiv person, sier hun.

For søkere med helseutdanning utenfor EØS-området, er saksbehandlingstiden i dag 13 måneder.

– Det tar tid å vurdere så mange søkere individuelt, men aller helst skulle vi sett at saksbehandlingstiden var betydelig kortere. Samtidig er det viktig at vår vurdering av søkerne er grundig og korrekt, sier Cathrine Lien Jensen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

 Autorisasjonsordningen skal sikre at norske pasienter skal være trygge på at de møter kvalifisert helsepersonell i helsetjenestene.

– Vi ser stadig etter måter å arbeide annerledes på, slik at saksbehandlingstiden blir kortere. Vi jobber med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen, sier Lien Jensen.

– Sløsing med ressurser

 55-åringen jobber nå hos optikerkjeden Specsavers i Bodø. Her er hun en del av et team og er svært takknemlig for den varme mottakelsen. Men denne stillingen er en hun overkvalifisert for.

SLØSING MED RESSURSER: – Tilgang til arbeidskraft er en stor utfordring for arbeidsgivere og samfunnet nå og i tiden som kommer, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Foto: TV 2

Fire av ti innvandrere er overkvalifiserte, eller har høyere utdanning enn det jobben krever. Det viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

– Jeg tenker at det er sløsing med ressurser og et tap for både den enkelte og samfunnet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Tilgang til arbeidskraft er en stor utfordring for arbeidsgivere og samfunnet nå, og i tiden som kommer. Derfor vil manglende, eller dårlig utnyttelse av kvalifikasjonene som arbeidstakere har, være lite lønnsomt og bærekraftig, sier Rieber-Mohn.

13.000 nye flyktninger

De siste tre årene er det bosatt rundt 90.000 flyktninger i norske kommuner. 

Majoriteten er ukrainere.

Om lag 65 prosent av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2022 og 2023, og rundt 57 prosent av de som avsluttet i 2024, var i jobb i juni 2025.

– Det er også et reelt problem at arbeidssøkere diskrimineres på grunn av utenlandsk klingende navn. Det er godt dokumentert at søkere med utenlandske navn har mindre sjanser for å bli kalt inn til intervju, sier Rieber-Mohn.

I 2026 forventes det at det kommer 13.000 nye flyktninger til Norge.

NYE KRAV: – Regjeringen styrker innsatsen for å få flere inn i arbeid med 600 millioner kroner i budsjettet, dette treffer også innvandrere og fordrevne fra Ukraina, sier Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsminister (Ap) Foto: Terje Pedersen/ NTB

– Regjeringen forventer at fordrevne fra Ukraina kommer raskt ut i jobb. Da er det naturlig at mange går ut i jobber uten særskilte krav til kompetanse, sier Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsminister (Ap).

– Jeg gleder meg

Ved karrieresenteret ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, har man nå kjørt et pilotprosjekt hvor man har inkludert helsearbeidere fra blant annet Ukraina.

– Dette er et viktig og godt initiativ for å få flere i arbeid. Jeg håper det kan være en inspirasjon for andre sykehus og ikke minst kommuner, sier Stenseng.

 – Vi har også etablert et nasjonalt digitalt tilbud som gjør det enklere å kombinere jobb og norskopplæring. Regjeringen styrker innsatsen for å få flere inn i arbeid med 600 millioner kroner i budsjettet, dette treffer også innvandrere og fordrevne fra Ukraina, forteller arbeidsministeren.

GLEDER MEG: Inna Zaporozhcenko fra Ukraina ser frem til å kunne bidra til det norske samfunnet. Foto: Run Gyllander/ TV 2

 Inna Zaporozhcenko bruker nå ventetiden på å lære seg norsk. Hun gjør seg også kjent med behandlingsprotokoller som er normen i Norge.

– Jeg har allerede fått utdanningsdokumentene mine delvis bekreftet i første instans. Nå venter jeg på endelig godkjenning. Deretter må jeg bestå de praktiske medisinske eksamenene og norskprøven. 

– Jeg gleder meg virkelig til å begynne å jobbe igjen og bidra til det norske samfunnet, sier hun.