Fredag 27. april i 1979 skulle Boney M spille i Drammen. Diskostjernene var svære i hele verden, men var skeptiske før konserten.
Ikke fordi den var i lille Norge, men siden de skulle spille i store Drammenshallen.
– Jeg hadde mine betenkeligheter med å spille i en såpass stor hall. Personlig liker jeg best intime klubber. Men mine tanker om dette ble gjort til skamme, sa vokalist Bobby Farrell til DTBB etter konserten.
Festen var en av de første, og i løpet av de neste ti åra ble Drammenshallen den største musikkscenen i landet.
Gulvet sprekker opp
Ekeberghallen (1973), Drammenshallen (1977) og Skedsmohallen (1982) er langt fra parenteser i norsk idretts- og kulturhistorie. Problemet ligger i parentesen. Alle er til en viss grad vedlikeholdt, men en 50-åring kan ikke prestere på banen som da han var 20.
I Drammen ser kontrollpanelet ut som det er fra Tsjernobyl, og gulvet slår sprekker. Her kan du se bilder av hallforfallet:
Her styres blant annet lys og luft i Drammenshallen.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDisse sprekkene er inne på en av håndballbanene.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDen gamle storheten av en hall trenger krykker.
Foto: Stian Haraldsen / NRKPå kontorene til DHK er treningsutstyr samlet i en handlekurv.
Foto: Stian Haraldsen / NRKSlik ser det ut der spillerne går fra garderobe til hall.
Foto: Stian Haraldsen / NRKLitt teip kan fikse det meste også her.
Foto: Stian Haraldsen / NRKNår DHK spiller hjemmekamper, trekkes tribunene ut.
Foto: Stian Haraldsen / NRKNytt gulv var planlagt, men grunnen under er for bevegelig.
Foto: Stian Haraldsen / NRKFlaskeinnsamling for ny hall?
Foto: Stian Haraldsen / NRKGammel hall – gamle nøkler.
Foto: Stian Haraldsen / NRKMorsom – og ufin – tusjing ved spillerinngangen.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDusjene må skrus på på lenge før, for å bli varme.
Foto: Stian Haraldsen / NRK
– Hvis du drar ut i Bygde-Norge, så ser du ofte fine, flotte og nye haller, men hvis du ser i byene, så er det desidert verst. Det gjelder Ekeberghallen i Oslo, og Drammenshallen, som er lik som da Tina Turner sto og vrikka. Det er trist, sier Kristian Kjelling.
Den tidligere landslagsspilleren er ikke bare trener, men også daglig leder i Drammen Håndballklubb. Rundt ham forfaller det meste i den kommunalt eide arenaen.
– De prøver å reparere litt her og der. For et par år siden lakk det 30 liter vann om dagen gjennom taket, og det sto bøtter overalt. Akkurat nå er det gulvet som er mest prekært. Det sprekker og buler. Det er ulike høyder og ikke noe særlig å spille på, for det er også veldig hardt, sier han.
– Er dette den hallen i eliteserien som det står dårligst til med?
– Å, det er vanskelig. Det er mange haller det står dårlig til med, dessverre. Det er nok ikke så mange haller som er verre enn Drammenshallen, men det er noen på samme lave nivå.
Bortsett fra 20 x 40 meter ute i hallen er denne garderoben det viktigste rommet for DHK.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDHK har selv pusset opp den ene garderoben, som de selv bruker.
– Gutta er ikke helproffe, men dette er på en måte arbeidsplassen deres. De tilbringer mange timer her. Noen dager trener de om morgenen, så har de en pause hvor de spiser litt, før en ny trening.
Tribunefasiliteter, og de andre garderobene, fortsetter å flasse. Det har flere ganger vært snakk om å rive Drammenshallen og bygge nytt – men alle planer har blitt skrotet.
Kristian Kjelling sier Drammenshallen er akkurat som da han kom dit som spiller som 18-åring – for nesten 25 år siden.
Foto: Stian Haraldsen / NRKBrudd og bokhyllest
Drammenshallen er først og fremst en idrettshall, men de skjønte raskt at det var mye penger å hente i musikken. I starten stuntet arrangørene det til, blant annet ved å låne stoler fra konsertkonkurrenten Ekeberghallen.
Og selv på rockekonserter var det stoler, selv om alle sto. Det førte til at mange av stolene ble ramponert, siden folk sto på dem.
Det kunne gå heftig for seg, noe Anders Palm fikk kjenne på kroppen under U2-konserten i 1985.
«Omtrent halvveis i konserten var det fullt kaos foran scenen. Jeg måtte hoppe fra stol til stol. Selvfølgelig var en stol løs, jeg falt og tok meg for med høyre hånd.»
Palm vokste opp parallelt med veksten til hallen, og kunne sykle til konsertene. Han har skrevet boka «Lyd og ulyd i Drammenshallen», som er en hyllest til tiåret med konserter.
«Jeg skjønte raskt av kvalmen som kom at det var et brudd i håndleddet. Men jeg la armen inn under jakka, trakk meg litt bakover og holdt konserten ut,» skriver han.
Etterpå ble han gipset på legevakta. Anders Palm lærte seg å skrive med venstrehånda. Og at rocken alltid vinner.
Lekkasjer og lopper
Skedsmohallen var også en konsertgigant på 80-tallet, og Romerikes Blad har skrevet flere saker om ståa i den. En tilstandsrapport fra i fjor var lite lystig lesning, og det ble blant annet avdekket en sprekk på tvers av tribunen og lekkasjer på toaletter.
– Når vi har store turneringer eller det er dame- og herrekamper samtidig, må vi trekke lodd om hvem som får dusje, sier Lars Erik Aas, daglig leder i Lillestrøm håndballklubb.
I 2025-budsjettet skrev kommunestyret følgende om hallen:
«Det igangsettes ingen større utredning av behovene på Skedsmohallen. I stedet bevilges det 5 millioner kroner til akutte behov i hallen.»
To ganger i året arrangerer Lilllestrøm Skolekorps Norges største loppemarked der, og hallen fylles opp av brukte møbler og andre gjenstander. De ivrigste står to timer i kø før dørene åpnes.
Kanskje hallen selv burde vært en del av loppemarkedet ...
Også lyktestolpene er skeive, utenfor Skedsmohallen.
Foto: Stian Haraldsen / NRKSelv om mye forfaller inne, er det nye treningsapparater ute.
Foto: Stian Haraldsen / NRKAktiviteten i Skedsmohallen er stor tross forfallet.
Foto: Stian Haraldsen / NRK
Mistet 1 av 99 konserter
I 1979 ble Terje Fjeldheim norgesmester på 800 meter innendørs i Drammenshallen. Samme år opplevde han sitt kanskje største konsertminne, Supertramp, samme sted. I løpet av de 10 neste åra så han 98 av de 99 storkonsertene i hallen.
Bare Paul McCartney gikk han glipp av, på grunn av jobb i Nordsjøen.
– Jeg har sikkert 100 overnattinger i hallen også, på høydematta, sier Fjeldheim.
Magnus Brodtkorb, Frode Alm, Terje Fjeldheim og Børre Myrvold er klare for nok en riggeøkt. Hallbetjent Knut Braaten styrte trucken.
Foto: PrivatFor det ble lange netter der, før og etter konsertene. Fjeldheim var blant dem som hadde ansvaret for å rigge scenen. Det måtte de gjøre etter at siste trening var gjennomført, gjerne klokka 22 kvelden før konserten. Det ble mange arbeidsnetter.
Noe av det mest spesielle Fjeldheim opplevde, var den gangen han måtte være livvakt for Cliff Richard under norgesoppholdet hans.
– Han var veldig hyggelig, og jobben min var å fotfølge ham.
Grunnen var at det ble varslet demonstrasjoner i forkant, siden briten hadde spilt konserter i Sør-Afrika. På grunn av apartheidet ble Richards satt på FNs svarteliste. Det viste seg derimot at han hadde spilt for de svarte, og ikke hvite, så han ble fjernet fra lista.
I stedet for raseri ble han derfor møtt med roser i Drammen.
Ekeberghallen har mettet fotballungdom i en årrekke.
Foto: Ola A. Thorset / NTBNye planer i Oslo
I Oslo har de «gitt opp». Politikerne vil ikke lenger sminke liket, og ønsker i stedet å rive Ekeberghallen som er blitt omtalt som verdens største kafeteria.
25.000 Norway Cup-spillere får hver sommer servert mat der under turneringen.
Ekeberghallen er moden for restavfallet ...
Foto: Stian Haraldsen / NRKAvskiltet hall.
Foto: Stian Haraldsen / NRKLite har skjedd inne, men det er pyntet ute.
Foto: Stian Haraldsen / NRKIdrettens hus holder til i Ekeberghallen. Det er til venstre ...
Foto: Stian Haraldsen / NRK
Nå kan det derimot gå mot slutten. Byrådet i hovedstaden har møtt motstand, men har besluttet å gå videre med detaljplanlegging av Ekeberg Campus.
Gigantprosjektet vil koste over 1,5 milliarder kroner, og skal etter planen inneholde tre flerbrukshaller, skytehall, elleve aktivitetssaler og styrketreningsrom.
Motstanderne peker på kostnaden, samt at hallene heller bør spres rundt i byen på steder med mindre halltetthet.
Slik ser fasaden på prestisjeprosjektet ut på de siste tegningene.
Foto: PIR2 Oslo/Onirism«Sex for 12-åringer»
Et år etter den første konserten, ble veggene i Drammenshallen virkelig satt på prøve. Kiss kom til Norge for første gang, med pyro og fullt trøkk. Avisene slaktet musikken, men hyllet showet.
«Dette var ikke musikk – det var rett og slett støy, og vi er ikke redde for å si det, blandet opp med flimrende lyssetting og massehysteri. Sex for 12-åringer!» skrev lokalavisa DTBB.
Slik var avisene Fremtiden, DTBB og Arbeiderbladet etter konserten.
Foto: NRK«Musikalsk innfridde Kiss alle forventninger. De var akkurat så dårlige som konsertrapporter fra andre land har tydet på. Mens de fire Kiss-gutta gjemmer sine ansikter bak sminke, prøver de å skjule sine musikalske mangler bak et vanvittig høyt lydnivå,» sto det i Dagbladet.
«Den største og villeste konserten som har vært arrangert i Norge,» skrev Arbeiderbladet.
Selv om kravene var annerledes på 80-tallet, ble de store hallene kritisert for akustikken. Store mursteinsvegger i hver ende kunne fort føre til ekko og en uønsket klang.
Noen ganger hørte du omtrent konsertene to ganger, hvis du sto et stykke bak. Først kom lyden fra scenen, så kom den i retur fra veggen.
Trondheim fikk det til
Er det umulig å bygge en ny prakthall? Nei, men det koster penger. I Trondheim var Nidarøhallen byens storstue i mange år. Første byggetrinn var i 1963, og til slutt endte komplekset opp som åtte flerbrukshaller
I 2019 var den erstattet av langt mer moderne Trondheim Spektrum, som siden har huset både EM- og VM-kamper i håndball, MGP-finaler, Idrettsgallaen og store konserter.
Vinteren 2020 ble Norge tildelt håndball-VM, et arrangement som ble avholdt i januar i år. Drammen var ønsket som en av vertsbyene. Men det var et men.
– De må bygge en ny hall, sa daværende håndballpresident Kåre Geir Lio.
Og hvis den ble bygget stor nok, kunne til og med finalen bli spilt i Drammen. Det ble ingen hall, det ble ingenting.
Selv ikke en kjendisinvestor og en eventkjendis var nok. For seks år siden ble det nok en gang presentert en plan for ny giganthall i Drammen, og prosjektet ble frontet av DHK, Arthur Buchardt og Jan Fredrik Karlsen.
Forslaget var at klubben skulle kjøpe tomta for en symbolsk krone, og selv stå for bygging og drift. Finansieringen skulle blant annet bestå av kontorutleie og leiligheter, og det ble tegnet forslag på hvordan det kunne se ut:
Nåværende fylkesordfører i Buskerud, Tore Opdal Hansen (H), styrte Drammen kommune i 16 år. Han forteller om en rekke planer og prosjekter.
– Det skal veldig mye til å løfte enten en stor oppgradering, eller rett og slett å bygge en ny hall. Det er hundrevis av millioner som skal til for å realisere sånt. Og de prosjektene vi la fram, de fikk tommelen ned, sier Hansen.
Falleferdig folkefest
Og det ser ikke så lovende ut for framtida heller, skal vi tro Lavrans Kierulf (Frp), som er hovedutvalgsleder for kultur, idrett og frivillighet i kommunen.
– De siste åra har vi satset mer på å bygge nye og mindre haller. I framtida må vi konsentrere oss mer om å vedlikeholde det vi har, i stedet for å bygge nytt. De neste 20 åra må vi snu mer på krona enn vi har gjort de 20 foregående åra, sier han.
I 2006 spilte Kristian Kjelling EM-kamper i Drammenshallen. Nå er byen helt uaktuell som vertskap når Norge arrangerer internasjonale mesterskap.
Drammenshallen består i dag av fire håndballflater, og det er aktivitet blant barn og bredde fra morgen til kveld sju dager i uka. Annenhver uke spiller DHK hjemmekamper, og da er det folkefest i falleferdige omgivelser, som da de møtte serieleder Kolstad:
Det er bra kok i hallen når den er fullsatt.
Foto: Stian Haraldsen / NRKKapasiteten nå er på 3356 tilskuere.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDette er fra en kronekamp, som sikret DHK viktige inntekter.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDet var gratis inngang, og så betalte sponsorer en sum per tilskuer.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDet er god plass under taket i hallen.
Foto: Stian Haraldsen / NRKNoen minutter alene for Kristian Kjelling før kampstart.
Foto: Stian Haraldsen / NRKGulvet er gammelt, så det er tryggest i lufta ...
Foto: Stian Haraldsen / NRKBent Svele og Harald Bredeli kommenterer oppunder taket.
Foto: Stian Haraldsen / NRKGulvet i Drammenshallen lever på overtid.
Foto: Stian Haraldsen / NRKTil vinteren har Kristian Kjelling vært DHK-trener i 10 år.
Foto: Stian Haraldsen / NRKKjelling sier de vil skape nye forbilder for barn og unge.
Foto: Stian Haraldsen / NRK– Du kan ikke bare møte Haaland, men disse gutta er tilgjengelige, sier han.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDet er mulig å ta bilde sammen med spillerne i hallen.
Foto: Stian Haraldsen / NRKOg du kan få autografene deres.
Foto: Stian Haraldsen / NRKKjelling mener fasiliteter er viktig også for barne- og ungdomsidretten.
Foto: Stian Haraldsen / NRK– Det er bedre enn at de blir lokket som gjengmedlemmer.
Foto: Stian Haraldsen / NRKDa er det bedre å «slåss» på håndballbanen.
Foto: Stian Haraldsen / NRKSlik kan nye statueverdige helter skapes.
Foto: Stian Haraldsen / NRK
– Hvor lang levetid har nåværende Drammenshallen?
– Det er helt umulig å si. Det er litt som den gamle tanta som røyker 40 om dagen, som alle i familien tror snart skal dø, men så holder hun ut litt til, sier Kristian Kjelling.
Da Frode Scheie og Drammen ble det første norske laget som vant en europacup i 1996 satt en 15 år gammel Kristian Kjelling på tribunen. Siden er det gjort få utbedringer av hallen.
Foto: NTB scanpixHelligdom i finalen
Da Oslo Spektrum sto ferdig i 1990, var ikke lenger de tre storhallene attraktive som konsertarenaer. Den var overlegen både i størrelse, teknikk og øvrige fasiliteter.
Samtidig ble det også stadig oftere arrangert konserter på Valle Hovin, hvor verdensstjernene trakk rundt 40.000 tilskuere.
De britiske metalheltene Iron Maiden spilte den siste store konserten i Drammenshallen, 8. november 1990.
De avsluttet settet med låta «Sanctuary».
Ganske passende, siden hallen var som en helligdom for mange på 80-tallet.
Publisert 15.11.2025, kl. 21.12























English (US)